Norsk Landbruk
02.05.2024
GJØVIK: Jonas Ringsrud Brobakken landet på å ta over drifta hjemme, sammen med samboer Kristin Grumheden Sveen.
Det pipler og renner vann i alle grøfter på tur oppover Snertingdalen, på vestsida av Mjøsa. Heller ikke på denne sida av Norges største innsjø er de velsignet med godt vedlikehold av bygdeveiene.
- Kjør forsiktig hvis du kommer fra Redalen, skriver Kristin Grumheden Sveen til undertegnede, som kommer fra den andre sida av «Innlandshavet».
Vinteren må nok ta sin del av skylda for at veien er som den er, og årstida som mange har lagt bak seg i starten av april, ser ikke ut til å ville slippe helt taket i Øvre Snertingdal.
- Det kom vel 20 centimeter snø bare for et par dager siden. Men det har jo smelta en halvmeter det siste døgnet, sier en positiv Jonas Ringsrud Brobakken, og ser ut på én meter med brøytekanter.
UTEN BALLER
Jonas og Kristin tok over drifta etter Jonas sin mor, Wenche Ringsrud Brobakken, i fjor høst. Det er Jonas og Wenche som deler på den daglige drifta i fjøset. Kristin har jobb utenom, i barnehage og med avlastning på Dokka. Akkurat nå er begge innomhus; Jonas er sykemeldt etter en operasjon på øyet, og Kristin har omtrent en måned igjen av sitt andre svangerskap. Den førstefødte, Johannes på 2,5 år, er også hjemme for anledninga og har sin fulle hyre med å fortelle journalisten hvilke farger det er på egne og pappas traktorer. Drifta består av melkeproduksjon med en kvote på rett under 250 tonn.
- I fjøset står det omtrent 100 dyr totalt. 35 av dem er melkende kyr i løsdrift, resten er kalver, kviger og kastrater, i tillegg til en binge med okser, forteller Jonas.
Det er første gang på en del år at hanndyra som skal fôres opp til slakt, har fått beholde reproduksjonsutstyret. Mor Wenche la om til kastratproduksjon i 2019.
- Jeg kommer til å fortsette med det. Vi har prøvd en binge med okser nå, mest for å se på forskjellen i tilvekst. De vokser jo helt klart bedre, men jeg synes de styrer mye og lager mye mer utrivelig stemning i fjøset, enn det kastratene gjør. Dessuten er det ekstrem
Gå til mediet- Kjør forsiktig hvis du kommer fra Redalen, skriver Kristin Grumheden Sveen til undertegnede, som kommer fra den andre sida av «Innlandshavet».
Vinteren må nok ta sin del av skylda for at veien er som den er, og årstida som mange har lagt bak seg i starten av april, ser ikke ut til å ville slippe helt taket i Øvre Snertingdal.
- Det kom vel 20 centimeter snø bare for et par dager siden. Men det har jo smelta en halvmeter det siste døgnet, sier en positiv Jonas Ringsrud Brobakken, og ser ut på én meter med brøytekanter.
UTEN BALLER
Jonas og Kristin tok over drifta etter Jonas sin mor, Wenche Ringsrud Brobakken, i fjor høst. Det er Jonas og Wenche som deler på den daglige drifta i fjøset. Kristin har jobb utenom, i barnehage og med avlastning på Dokka. Akkurat nå er begge innomhus; Jonas er sykemeldt etter en operasjon på øyet, og Kristin har omtrent en måned igjen av sitt andre svangerskap. Den førstefødte, Johannes på 2,5 år, er også hjemme for anledninga og har sin fulle hyre med å fortelle journalisten hvilke farger det er på egne og pappas traktorer. Drifta består av melkeproduksjon med en kvote på rett under 250 tonn.
- I fjøset står det omtrent 100 dyr totalt. 35 av dem er melkende kyr i løsdrift, resten er kalver, kviger og kastrater, i tillegg til en binge med okser, forteller Jonas.
Det er første gang på en del år at hanndyra som skal fôres opp til slakt, har fått beholde reproduksjonsutstyret. Mor Wenche la om til kastratproduksjon i 2019.
- Jeg kommer til å fortsette med det. Vi har prøvd en binge med okser nå, mest for å se på forskjellen i tilvekst. De vokser jo helt klart bedre, men jeg synes de styrer mye og lager mye mer utrivelig stemning i fjøset, enn det kastratene gjør. Dessuten er det ekstrem
