Magasinet for fagorganiserte
09.06.2016
For Fred Anton Løken startet elendigheten og uflaksen 17. juni 2002. Det skulle bli den da 32 år gamle industriarbeiderens siste ordinære arbeidsdag.
Sykmeldingen han fikk i hånda denne dagen, ble begynnelsen på en lang og kronglete vei som har endt i uførhet og skral økonomi.
- Jeg innser at det var dumt å takke ja til det første tilbudet om erstatning fra forsikringsselskapet, sier Løken i dag.
At erstatningen han fikk mens han var under utredning, var det eneste og endelige tilbudet, opplyste verken forsikringsselskapet eller advokaten hans om. Erstatningen han fikk gjennom forliket i 2009 på 494.602 kroner, ble utbetalt med en skjønnsmessig vurdering av at han hadde blitt 25 prosent ufør.
Så ikke syk ut Både LO-advokaten hans den gangen og forsikringsselskapet mente han var en ung mann, som med tiden sikkert ville finne seg en ny jobb.
- Hvis tiden skulle vise at jeg ble helt ufør for alltid, trodde jeg at jeg på et senere tidspunkt ville kunne kreve høyere erstatning, sier Løken.
Det han ikke fikk vite, var at så lenge han var 100 prosent (midlertidig) ufør da forliket ble inngått kunne han ikke kreve høy
Les opprinnelig artikkel- Jeg innser at det var dumt å takke ja til det første tilbudet om erstatning fra forsikringsselskapet, sier Løken i dag.
At erstatningen han fikk mens han var under utredning, var det eneste og endelige tilbudet, opplyste verken forsikringsselskapet eller advokaten hans om. Erstatningen han fikk gjennom forliket i 2009 på 494.602 kroner, ble utbetalt med en skjønnsmessig vurdering av at han hadde blitt 25 prosent ufør.
Så ikke syk ut Både LO-advokaten hans den gangen og forsikringsselskapet mente han var en ung mann, som med tiden sikkert ville finne seg en ny jobb.
- Hvis tiden skulle vise at jeg ble helt ufør for alltid, trodde jeg at jeg på et senere tidspunkt ville kunne kreve høyere erstatning, sier Løken.
Det han ikke fikk vite, var at så lenge han var 100 prosent (midlertidig) ufør da forliket ble inngått kunne han ikke kreve høy
