Posthornet
10.11.2021
Etter 46 år i Posten gikk Kai Harald Hoel (63) av som AFP-pensjonist. Tidvis ble yrkeslivet tøffere enn ventet. Men alt i alt gikk regnestykket i pluss.
Det var med stjerner i blikket og en god porsjon nysgjerrighet 17-årige Kai Hoel fra Nannestad møtte opp i hovedstaden for å få tildelt sin første postrute og en hybel midt på 70-tallet. I det gamle posthuset i Dronningens gate ble de målt og veid, før alle fikk utdelt uniformer. Så var det bare å starte i jobben. Han tenkte det var en fin start på yrkeslivet, men at det skulle bli 46 år i Posten, ante han ikke den gang.
Gode minner og tøffe tak
Den empatiske mannen med glimt i øyet ser tilbake på et langt yrkesliv med mange gode minner. Gjennom Posten har han fått kollegaer som har blitt venner for livet, men det har også vært tøffe tak han helst skulle vært foruten. Hans første postjobb var som bud i Sandvika, og da måtte han bo med andre postansatte ved Solli plass. Posten eide mange bygårder og også hoteller på den tiden, og innlosjerte alle som fikk jobb.
- Jeg måtte dele hybel med en jeg aldri hadde møtt før. Det jeg husker best, var at han alltid tømte syltetøyet på kjøkkenbordet og skrapet det med en kniv over på brødskiva si, sier han, og humrer.
Den første lønningen gikk til å kjøpe et gigantisk stereoanlegg fra Svendsen musikkforretning som han bar hele veien hjem - fordi han aldri hadde kjørt trikk før og ikke visste hvor han skulle gå på og av. I Nannestad var det verken trikker eller trafikk i Kais oppvekst.
Hoel var nysgjerrig og motivert for å lære nye ting og gjennomførte både trinn 1 og 2 på postskolen. Så var han klar for både å betjene alle tjenester på postkontor og ta på seg lederutfordringer. Etter hvert tok han også flere lederfag på BI for å fylle på kunnskapsbanken.
Postkom og le
Les opprinnelig artikkelGode minner og tøffe tak
Den empatiske mannen med glimt i øyet ser tilbake på et langt yrkesliv med mange gode minner. Gjennom Posten har han fått kollegaer som har blitt venner for livet, men det har også vært tøffe tak han helst skulle vært foruten. Hans første postjobb var som bud i Sandvika, og da måtte han bo med andre postansatte ved Solli plass. Posten eide mange bygårder og også hoteller på den tiden, og innlosjerte alle som fikk jobb.
- Jeg måtte dele hybel med en jeg aldri hadde møtt før. Det jeg husker best, var at han alltid tømte syltetøyet på kjøkkenbordet og skrapet det med en kniv over på brødskiva si, sier han, og humrer.
Den første lønningen gikk til å kjøpe et gigantisk stereoanlegg fra Svendsen musikkforretning som han bar hele veien hjem - fordi han aldri hadde kjørt trikk før og ikke visste hvor han skulle gå på og av. I Nannestad var det verken trikker eller trafikk i Kais oppvekst.
Hoel var nysgjerrig og motivert for å lære nye ting og gjennomførte både trinn 1 og 2 på postskolen. Så var han klar for både å betjene alle tjenester på postkontor og ta på seg lederutfordringer. Etter hvert tok han også flere lederfag på BI for å fylle på kunnskapsbanken.
Postkom og le
