Planen med å bygge slaktegrishus, var egentlig å utvikle gården slik at jeg kunne arbeide mer hjemme, men med det nye byggefirmaet kan det hende jeg blir nødt til å leie inn mer arbeidskraft i fjøset igjen, humrer den driftige, unge gårdbrukeren.
Rett ved riksvei 3 på Løten ligger gården til Aasmund og Bjørg Granberg, og rent bortsett fra en veldig høylytt elghund, er det første som møter meg, et kyllinghus og et slaktegrishus. Men kyllinghuset er like tomt som slaktegrishuset er fullt.
- Da vi kjøpte gården på det åpne markedet i desember 2013, var det et gammelt kyllinghus på gården, med produksjon opp til den gamle konsesjonsfrie grensa på 140 000 kyllinger per år.
Kyllinghuset var opprinnelig satt opp til produksjon av rugeegg i 1975, det ble ombygd og påbygd igjen i 1995 og bar preg av å være brukt. Granbergs valg sto mellom å bygge om fjøset for å fortsette med kylling, eller å la seg bli kjøpt ut av Nortura.
- Vi hadde måttet koste på ganske mye bare for å opprettholde produksjonen av 140 000 kyllinger, for ikke å snakke om hva vi måtte gjøre for å komme opp på ny, konsesjonsfri grense på 280 000 kyllinger. Vi tok derfor heller utkjøpsavtalen. Basert på antall kvadratmeter kyllinghus vi hadde, fikk vi i underkant av 500 000 kroner, noe som ble en grei startkapital for å sette i gang og bygge slaktegrishus, forteller Granberg.
FIKK NEI I BANKENMen grei startkapital er bare begynnelsen. For da Granberg gikk i banken med et kostnadsoverslag på nytt slaktegrishus til 6,5 millioner kroner, ble det avslag. De hadde akkurat kjøpt gården til halvannen million over takst, eller det som på heter på fagspråket, «lån til pipa».
- Banken mente at et nytt slaktegrishus var et for stort løft for eiendommen. De mente panteg
