AddToAny

Bildekk - et skittent kinderegg

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp - et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.
Her er noen skitne fakta om bildekk: â- Bildekk er den største kilden til utslipp av mikroplast på land i Norge. â- Materialgjenvinning av bildekk sprer mikroplast og miljøgifter i naturen. â- Forbrenning av dekk til energiproduksjon fører til utslipp av klimagasser.

- Bildekk representerer et kjempeproblem. Foreløpig finnes det ingen god løsning på hvordan vi kan stanse utslippet av mikroplast eller håndtere de enorme mengdene med kasserte bildekk, sier Joakim Sandvik Gulliksen, fagrådgiver med ansvar for plast og avfall i Naturvernforbundet.

- Den eneste virkelig gode løsningen på dekkproblemet er færre biler på veiene, sier Gulliksen.

Med bildekk i næringskjeden

Hva skal vi gjøre med alle bildekkene? Hver bil har fire sommerdekk og fire vinterdekk. Etter et par års bruk, avhengig av hvor langt du kjører, må du bytte dem ut. Tar du en titt på de gamle dekkene, vil du se at store deler av mønsteret er borte. En rapport konsulentselskapet Mepex leverte til Miljødirektoratet i fjor viser at 1,9 kilo mikroplast årlig blir slitt av dekkene på norske biler, per kjøretøy. Dekk er laget av syntetisk gummi, gummi, ulike tilsetningsstoffer og kjemikalier. Det som virvles ut i naturen er en blanding av plast og miljøgifter. Det havner i jordsmonn, elver, innsjøer og havet, hvor mikroplasten påvirker og skader naturlige økosystemer. Det er funnet en lang rekke organismer som spiser eller får i seg mikroplast. På den måten ender plast fra bildekkene i næringskjeden.

Dekkstøv dreper laks

En studie av coho-laks på stillehavskysten av USA viser at dekkpartiklene faktisk kan være dødelige. Når laksen trekker opp i elver og bekker for å gyte, har det oppstått flere hendelser med akutt død. Forskere fra to universiteter i Washington mener at de nå har funnet årsaken: en sammensetning av kjemikalier (6PPD-kinon) fra bildekk. Tilsetningsstoffet forhindrer at dekkene brytes ned for raskt, men for laksen er det svært giftig. Når det regner, skylles dekkstøvet fra veiene og ut i elvene.

- De fleste tror at vi vet hvilke kjemikalier som er giftige, og alt vi trenger å gjøre er å kontrollere mengden av disse kjemikaliene for å sikre at vannkvaliteten er bra. Men dyr er faktisk sårbare for denne gigantiske kjemiske suppen, og mange av kjemikaliene kjenner vi ikke til, sa Edward Kolodziej i en artikkel om saken på Universitetet i Washingtons nettside i desember 2020. Kolodziej er førsteamanuensis ved universitetet og en av forfatterne bak studien.

To coho-laks svømmer opp en elv i Tillamook-skogen i Oregon på vestkysten av USA for å gyte. I bekker i

Les mer

Flere saker fra Natur & miljø

Energikommisjonen viser til strømsparing som det viktigste tiltaket for å frigjøre energien Norge trenger. Stortingets energikomité krever bedre støtteordninger, og til høsten kommer regjeringen med en plan.
Natur & miljø 14.08.2023
Naturvernforbundet har dokumentert hundre hogster og inngrep i verdifulle skoger. - Dette er bare toppen av isfjellet, sier Gjermund Andersen, leder i Naturvernforbundets skogutvalg.
Natur & miljø 08.08.2023
Det finnes alternativer til gruvedumping, og det er planer om gruvedrift helt uten avfallsdeponi i Norge. - Vi trenger ikke å ødelegge flere fjorder, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
Natur & miljø 26.07.2023
Alt tyder på at norske fjorder blir ødelagt og skadd av gruveavfall, og det kan ta mange hundre år før bunnforholdene blir naturlige igjen. Likevel deponeres det millioner av tonn i sjøen årlig.
Natur & miljø 08.06.2023
Hvordan skal vi løse natur- og klimakrisen vi står oppe i?Naturvernforbundet mener at vi må lytte mer til samene, og oppretter eget samepolitisk råd.
Natur & miljø 02.06.2023

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt