Første steg
10.10.2017
Når bør du varsle barnevernet, hvordan gjør du det og hva skjer da? Her får du svaret.
Barnehagen har meldeplikt til barnevernstjenesten i kommunen ved mistanke om at et barn utsettes for mishandling eller annen form for alvorlig omsorgssvikt. Målet med denne artikkelen er å klargjøre når meldeplikten oppstår, når barnehagen skal bli bekymret for et barn og hvordan denne bekymringen bør følges opp av barnehagen.
MELDEPLIKT
Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får hjelp og omsorg til rett tid, barnevernsloven (bvl. ) § 1-1. Barnevernet skal gripe inn når barn ikke blir godt nok ivaretatt av sine omsorgspersoner.
Ifølge barnehageloven (bhl. ) § 22 skal barnehagepersonalet være oppmerksomme på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernet. Det betyr at barnehagen skal vurdere om barnevernstjenesten bør kontaktes ved bekymring for et barn. Er det grunn til å tro at barnet blir mishandlet eller utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt, har barnehagen meldeplikt til barnevernet.
I 2014 mottok barnevernstjenesten om lag 53.000 meldinger. Av disse kom 6 % fra barnehagene. Siden ni av ti barn mellom 1-5 år gikk i barnehagen ved utgangen av 2014, vurderes dette som et lavt antall meldinger (SSB Barnevern 2014).
Flere rapporter viser at barnehageansatte ønsker økt kompetanse til å vurdere når en bør bli bekymret for et barn, hvordan denne bekymringen bør følges opp og om bekymringen kvalifiserer for melding til barnevernet eller ei (Gunsel 2014; Bratterud og Emilsen 2011; Bache-Hansen 2009).
I første del redegjør vi for juridiske rammer for samarbeid mellom barnehage og barnevernstjenesten. I andre del er fokuset på bekymring for barn og begrepene mishandling og omsorgssvikt og meldingens form og innhold. Til slutt får du vite noe om saksbehandlingen når melding er mottatt.
1. JURIDISKE RAMMER Gangen i en sak
En barnevernssak består av tre faser; meldefasen, undersøkelsesfasen og tiltaksfasen.
Barnevernstjenesten har plikt til å gjennomgå alle mottatte meldinger. Innen en uke må barnevernstjenesten beslutte om meldingen skal henlegges, eller om den skal følges opp med undersøkelse (jf. bvl. § 4-2).
Barnevernstjenesten har plikt til å undersøke meldingen hvis den gir grunn til å anta at barnet har behov for et barnevernstiltak (jf. bvl. §4-3). Dette skal gjøres snarest og senest innen tre måneder. I vanskelige saker kan fristen utvides til seks måneder (jf. bvl. § 6-9). Målet med undersøkelsen er å finne ut om barnet og familien har behov for tiltak. Tiltak kan være frivillige hjelpetiltak eller tvangstiltak. I undersøkelsen har barnevernstjenesten samtaler med foreldrene og barnet, men kan også innhente opplysninger fra andre, som barnehagen. Saken henlegges hvis det ikke er behov for tiltak.
Kommer barnevernstjenesten frem til at barnet og familien har behov for et frivillig hjelpetiltak, for eksempel barnehagepla
Gå til medietMELDEPLIKT
Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får hjelp og omsorg til rett tid, barnevernsloven (bvl. ) § 1-1. Barnevernet skal gripe inn når barn ikke blir godt nok ivaretatt av sine omsorgspersoner.
Ifølge barnehageloven (bhl. ) § 22 skal barnehagepersonalet være oppmerksomme på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernet. Det betyr at barnehagen skal vurdere om barnevernstjenesten bør kontaktes ved bekymring for et barn. Er det grunn til å tro at barnet blir mishandlet eller utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt, har barnehagen meldeplikt til barnevernet.
I 2014 mottok barnevernstjenesten om lag 53.000 meldinger. Av disse kom 6 % fra barnehagene. Siden ni av ti barn mellom 1-5 år gikk i barnehagen ved utgangen av 2014, vurderes dette som et lavt antall meldinger (SSB Barnevern 2014).
Flere rapporter viser at barnehageansatte ønsker økt kompetanse til å vurdere når en bør bli bekymret for et barn, hvordan denne bekymringen bør følges opp og om bekymringen kvalifiserer for melding til barnevernet eller ei (Gunsel 2014; Bratterud og Emilsen 2011; Bache-Hansen 2009).
I første del redegjør vi for juridiske rammer for samarbeid mellom barnehage og barnevernstjenesten. I andre del er fokuset på bekymring for barn og begrepene mishandling og omsorgssvikt og meldingens form og innhold. Til slutt får du vite noe om saksbehandlingen når melding er mottatt.
1. JURIDISKE RAMMER Gangen i en sak
En barnevernssak består av tre faser; meldefasen, undersøkelsesfasen og tiltaksfasen.
Barnevernstjenesten har plikt til å gjennomgå alle mottatte meldinger. Innen en uke må barnevernstjenesten beslutte om meldingen skal henlegges, eller om den skal følges opp med undersøkelse (jf. bvl. § 4-2).
Barnevernstjenesten har plikt til å undersøke meldingen hvis den gir grunn til å anta at barnet har behov for et barnevernstiltak (jf. bvl. §4-3). Dette skal gjøres snarest og senest innen tre måneder. I vanskelige saker kan fristen utvides til seks måneder (jf. bvl. § 6-9). Målet med undersøkelsen er å finne ut om barnet og familien har behov for tiltak. Tiltak kan være frivillige hjelpetiltak eller tvangstiltak. I undersøkelsen har barnevernstjenesten samtaler med foreldrene og barnet, men kan også innhente opplysninger fra andre, som barnehagen. Saken henlegges hvis det ikke er behov for tiltak.
Kommer barnevernstjenesten frem til at barnet og familien har behov for et frivillig hjelpetiltak, for eksempel barnehagepla
