Handikapnytt
14.04.2016
Da godstoget «Beistet» kjørte over beina til Mary Peréz, ble også drømmen om et bedre liv i USA knust.
Hvert år forsøker hundretusener av sentralamerikanere å ta seg ulovlig til USA fra Mexico. I den amerikanske presidentvalgkampen har særlig den republikanske kandidaten Donald Trump lovet harde og kontroversielle tiltak for å gjøre grensen enda vanskeligere å forsere. Helst umulig.
Men for mange stopper reisen lenge før de når grensen. De blir i stedet lemlestet av godstoget de reiser med som blindpassasjerer underveis nordover gjennom Mexico.
Toget går under navnet La Bestia.
Beistet.
Siden blir de deportert tilbake til hjemlandene. Der venter en enda hardere tilværelse enn den de forlot.
Flukt fra vold og fattigdom
Et par mil nordvest for Honduras' hovedstad Tegucigalpa ligger byen Zambrano. Langs de smale grusveiene ligger slitte, lave hus med fargerike fasader. I ett av dem bor den 41-årige fembarnsmoren Mary Isabel Salgado Peréz med to av sine barn og ett barnebarn.
- Vi har bodd her i to måneder. Tidligere bodde vi i Tegucigalpa, men måtte flykte hit etter å ha blitt truet på livet, forteller hun.
Mary sitter i rullestol. Begge beina hennes er amputert. Hun er en av mange tusen sentralamerikanere som er blitt lemlestet i forsøket på å ta seg illegalt til USA. Årlig begir flere hundre tusen mennesker fra Honduras, El Salvador, Guatemala og Mexico seg ut på den farlige reisen. Over halvparten av dem flykter fra trusler, terror og vold fra kriminelle bander. Andre, som Mary, drives på flukt av fattigdom.
- I begynnelsen av 2007 mistet jeg jobben som vakt på et laboratorium.
Det var umulig å finne nytt arbeid. Jeg bestemte meg for å reise til USA for å arbeide og tjene penger fire-fem år.
Siden skulle jeg vende tilbake for å kunne gi barna mine en god fremtid, sier hun.
Falt av toget
Mary reiste med buss gjennom Guatemala og siden til fots inn i Mexico.
Etter to måneders strabaser hoppet Mary på det fjerde godstoget på reisen.
På taket på vognene satt hundrevis av andre migranter.
- Regnet øste ned. Noen skrek at migrasjonspolitiet kom til å stoppe toget. Folk fikk panikk og hoppet av i fart. Da jeg reiste meg opp, skled jeg og falt av toget, forteller Mary.
Det neste hun husker, er at noen dro henne bort fra skinnegangen.
- Jeg forsøkte å snakke med ham, men han var helt stum og bare stirret på beina mine. Da så jeg at begge leggene var totalt sønderknust. Toget hadde kjørt over dem, men jeg kjente ingen smerte.
En ambulanse var på plass etter fem minutter.
- Da kom smerten, og den var forferdelig.
Det kjentes som hele livet mitt raste sammen, forteller Mary.
Ingen støtte
Hun ble fraktet til et meksikansk sykehus der beina hennes ble amputert.
Etter fire uker ble hun sendt tilbake til Honduras i buss. Personer som har fått funksjonsnedsettelser gjennom ulykker, har ikke rett til økonomisk støtte. Bare folk med fast ansettelser og som dekkes av forsikringer, får pensjon. Mary måtte leve på venner.
- Etter at jeg kom hjem, hadde jeg det fryktelig ille. Jeg fikk problemer med alkohol. Det var først etter et års tid, da jeg begynte å gå i kirken, at jeg aksepterte hva som hadde skjedd og sluttet å drikke, sier hun.
Organisasjonen CONAMIREDISPMH sørget for en rullestol til henne via Den internasjonale Røde Korskomiteen.
En avisutgiver donerte et par beinprotester.
Gå til medietMen for mange stopper reisen lenge før de når grensen. De blir i stedet lemlestet av godstoget de reiser med som blindpassasjerer underveis nordover gjennom Mexico.
Toget går under navnet La Bestia.
Beistet.
Siden blir de deportert tilbake til hjemlandene. Der venter en enda hardere tilværelse enn den de forlot.
Flukt fra vold og fattigdom
Et par mil nordvest for Honduras' hovedstad Tegucigalpa ligger byen Zambrano. Langs de smale grusveiene ligger slitte, lave hus med fargerike fasader. I ett av dem bor den 41-årige fembarnsmoren Mary Isabel Salgado Peréz med to av sine barn og ett barnebarn.
- Vi har bodd her i to måneder. Tidligere bodde vi i Tegucigalpa, men måtte flykte hit etter å ha blitt truet på livet, forteller hun.
Mary sitter i rullestol. Begge beina hennes er amputert. Hun er en av mange tusen sentralamerikanere som er blitt lemlestet i forsøket på å ta seg illegalt til USA. Årlig begir flere hundre tusen mennesker fra Honduras, El Salvador, Guatemala og Mexico seg ut på den farlige reisen. Over halvparten av dem flykter fra trusler, terror og vold fra kriminelle bander. Andre, som Mary, drives på flukt av fattigdom.
- I begynnelsen av 2007 mistet jeg jobben som vakt på et laboratorium.
Det var umulig å finne nytt arbeid. Jeg bestemte meg for å reise til USA for å arbeide og tjene penger fire-fem år.
Siden skulle jeg vende tilbake for å kunne gi barna mine en god fremtid, sier hun.
Falt av toget
Mary reiste med buss gjennom Guatemala og siden til fots inn i Mexico.
Etter to måneders strabaser hoppet Mary på det fjerde godstoget på reisen.
På taket på vognene satt hundrevis av andre migranter.
- Regnet øste ned. Noen skrek at migrasjonspolitiet kom til å stoppe toget. Folk fikk panikk og hoppet av i fart. Da jeg reiste meg opp, skled jeg og falt av toget, forteller Mary.
Det neste hun husker, er at noen dro henne bort fra skinnegangen.
- Jeg forsøkte å snakke med ham, men han var helt stum og bare stirret på beina mine. Da så jeg at begge leggene var totalt sønderknust. Toget hadde kjørt over dem, men jeg kjente ingen smerte.
En ambulanse var på plass etter fem minutter.
- Da kom smerten, og den var forferdelig.
Det kjentes som hele livet mitt raste sammen, forteller Mary.
Ingen støtte
Hun ble fraktet til et meksikansk sykehus der beina hennes ble amputert.
Etter fire uker ble hun sendt tilbake til Honduras i buss. Personer som har fått funksjonsnedsettelser gjennom ulykker, har ikke rett til økonomisk støtte. Bare folk med fast ansettelser og som dekkes av forsikringer, får pensjon. Mary måtte leve på venner.
- Etter at jeg kom hjem, hadde jeg det fryktelig ille. Jeg fikk problemer med alkohol. Det var først etter et års tid, da jeg begynte å gå i kirken, at jeg aksepterte hva som hadde skjedd og sluttet å drikke, sier hun.
Organisasjonen CONAMIREDISPMH sørget for en rullestol til henne via Den internasjonale Røde Korskomiteen.
En avisutgiver donerte et par beinprotester.