I et etnografi-inspirert studie forsøkte jeg å finne ut på hvilken måte normer for kjønn kom til syne i et barnefellesskap. Ved å delta i barnas hverdagsliv, tok jeg tak i situasjoner hvor barna selv trakk frem kjønnsperspektivet.
Kjønn var ikke et utpreget tema blant barna i studien. Et skille mellom jenter og gutter var stort sett fraværende i hverdagen. Normer kom oftest til syne gjennom språket, og sjeldnere gjennom handlinger.
Et sentralt trekk hvor normer ble synlig, var gjennom barnas bruk av ressurser fra en kjønnsdelt mediekultur. Et interessant funn var at det kan virke som om normene for gutter er snevrere enn for jentene. Det virket viktigere for guttene å ta avstand fra symboler, ressurser eller egenskaper som var knyttet opp mot det å være jente.
Mediekultur som kjønnsmarkør
Gjennom deltakelse i lek og samtaler ble det observert hva som var utpreget fra mediekultur hos jentene, og hva som var utpreget hos guttene. Bruken av ressurser fra mediekultur kunne ses på som en markør for kjønn, eller en måte å posisjonere seg på som jente eller gutt, individuelt eller i fellesskap. Det å tegne eller fargelegge prinsesser kunne være en aktivitet i fellesskap mellom en gruppe jenter, men også individuelt, gjennom å vise til interessene i samtaler eller gjennom bruk av relevante leker.
Å ta avstand fra i
