Fagpressenytt

Gjennom fotosyntesen binder trærne CO2 fra lufta og lagrer det i stammer, greiner og røtter. Omtrent halvparten av trevirket er karbon. Når trærne hogges, frigjøres karbonet over tid når greinene og røtter råtner, når ved og biodrivstoff forbrennes, eller når trevirke brennes etter et langt liv som trelast i bygninger. Karbonet binder seg til oksygenet i lufta og danner CO2. Skog forvaltet på en bærekraftig måte, inngår i et karbonnøytralt kretsløp, som vil si at skogressursene kan utnyttes uten at CO2-konsentrasjonen øker.

I Norge er hogsten under halvparten av tilveksten. Dette «overskuddet» tilsvarer omtrent halvparten av Norges årlige klimagassutslipp. Også i resten av Europa er skogvolumet økende. På minussiden utgjør avskoging i tropene ca. 20 prosent av de globale klimagassutslippene.

Økt karbonbinding i skog er mulig

Vi kan øke opptaket av CO2 i skogen på flere måter:

Vi kan plante tettere, eller på nye arealer

Gjødsle

Forvalte skogene mer intensivt

Avvirke mindre slik at opptaket øker på kort sikt, men reduseres over tid

FAKTA

Skog dekker 37% av landarealet i Norge, ca 70% av dette regnes som økonomisk drivbart

Stående tømmer volum i Norge i 2019 var 980 millioner m3 og tilveksten 24 mill m3. Avvirkningen var 12 millioner, 3,6 mill m3 av dette ble eksporter