BUSKAP
10.09.2021
Avlingsmengde og fôrenhetskonsentrasjon i høstet avling var tilfredsstillende både i langvarig eng og i eng som var fornyet. Proteininnholdet var lavt, særlig i første- og andreslått, både i langvarig eng og i eng som var fornyet.
Langvarige forsøksfelt med ulike omløp kan gi svar på endringer over tid i jorda og plantevekst. Langvarig eng som har lagt siden etablering i 1968 på Særheim og 1974 på Fureneset har ved tilfredsstillende dreneringsog kalktilstand gitt bra avlinger i forsøksårene 2017-2020, men noe mindre enn der enga er fornyet. N-gjødslinga har vært for knapp for å utnytte avlingspotensialet, særlig i eng som er fornyet, og innholdet av protein i avlinga både i ny og langvarig eng har vært lavere enn ønskelig.
Avlingsnivå, og virkning av engfornying
Langvarig eng har bra avlingsnivå både på Særheim og på Fureneset, med om lag 900 kg tørrstoff per dekar som årsavling (Figur 1). I feltet på Fureneset var det større avlingsøkning av engfornying enn på Særheim. Avlingsøkninga var om lag 100 kg tørrstoff pr. dekar og år på Særheim og mer enn 200 kg tørrstoff pr. dekar og år på Fureneset. I feltet på Særheim er det i snitt for fire engår litt større avling etter fornying av den gamle enga (etablert 1992) etter pløying enn etter direktesåing. I feltet på Fureneset er det motsatt situasjon, litt større avling etter brakking og direktesåing (Figur 1).
Botanisk sammensetning i gammel eng
Vanlig er at botanisk sammensetning blir skjønnsmessig vurdert på forsøksfelt, om det ikke skal gjøres grundigere studier. I disse forsøksfeltene blei det et år like før første slått gjort botanisering og sortering av tilfeldig klipte planteprøver. Planteprøvene ble tatt ut fra flere steder på de forsøksrutene som ikke er fornyet siden feltene ble etablert.
Botanisk innhold på forsøksrutene med 50 år gammel plantesammensetning både på Særheim og Fureneset må sies å væra bra. Det er noen fellestrekk som går igjen, rapparter utgjør begge steder en stor del av grasartene. Mest av rappartene er det i enga på forsøksrutene på Fureneset, ikke u
Gå til medietAvlingsnivå, og virkning av engfornying
Langvarig eng har bra avlingsnivå både på Særheim og på Fureneset, med om lag 900 kg tørrstoff per dekar som årsavling (Figur 1). I feltet på Fureneset var det større avlingsøkning av engfornying enn på Særheim. Avlingsøkninga var om lag 100 kg tørrstoff pr. dekar og år på Særheim og mer enn 200 kg tørrstoff pr. dekar og år på Fureneset. I feltet på Særheim er det i snitt for fire engår litt større avling etter fornying av den gamle enga (etablert 1992) etter pløying enn etter direktesåing. I feltet på Fureneset er det motsatt situasjon, litt større avling etter brakking og direktesåing (Figur 1).
Botanisk sammensetning i gammel eng
Vanlig er at botanisk sammensetning blir skjønnsmessig vurdert på forsøksfelt, om det ikke skal gjøres grundigere studier. I disse forsøksfeltene blei det et år like før første slått gjort botanisering og sortering av tilfeldig klipte planteprøver. Planteprøvene ble tatt ut fra flere steder på de forsøksrutene som ikke er fornyet siden feltene ble etablert.
Botanisk innhold på forsøksrutene med 50 år gammel plantesammensetning både på Særheim og Fureneset må sies å væra bra. Det er noen fellestrekk som går igjen, rapparter utgjør begge steder en stor del av grasartene. Mest av rappartene er det i enga på forsøksrutene på Fureneset, ikke u
