Arkitektnytt
16.12.2021
I en bakgårdi Kirkegata i Oslo sentrum har en av fasadeveggene fått slisset inn vertikale hulrom. Når bygården fra 1897, tegnet av arkitekt Harald Olsen (1851-1910), har fått disse hullene vites ikke.
Blant ornitologer har de imidlertid en spesiell betydning: Det er her den sjeldne svartrødstjerten har valgt sin eneste kjente, faste hekkeplass i Norge. Svartrødstjerten er dermed eneste fuglen i Norge som er «mest vanlig» i Oslo sentrum. Den er også et eksempel på dyr som finner byen som et like godt tilholdssted som naturen.
Les mer- Svartrødstjerten kommer egentlig fra tørre fjellandskap. Et tørt bylandskap er dermed gjenkjennelig for fuglen. At noen har laget disse spaltene i muren, var tilfeldig, men det viser hvordan arkitekturen kan legge til rette for dyreliv, sier frilansbiolog Hanna Bjørgaas.
For still deg opp i hvilken som helst gate, og du vil finne et dyr. En maur som krysser gaten, en bille som søker ly for regnet, eller en skjære som varsler om fare eller mat. Men hvordan og hvorfor havnet dyrene her? Og kan arkitekter legge til rette for mer dyreliv? Bjørgaa


































































































