Arkitektnytt
19.11.2021
Flere dyr ser på byen som et tilfluktsted. Hvordan vil dette påvirke arkitektur og byplanlegging?
I en bakgård i Kirkegata i Oslo sentrum har en av fasadeveggene fått slisset inn vertikale hulrom. Når bygården fra 1897, tegnet av arkitekt Harald Olsen (1851-1910), har fått disse hullene vites ikke. Blant ornitologer har de imidlertid en spesiell betydning: Det er her den sjeldne svartrødstjerten har valgt sin eneste kjente, faste hekkeplass i Norge. Svartrødstjerten er dermed eneste fuglen i Norge som er «mest vanlig» i Oslo sentrum. Den er også et eksempel på dyr som finner byen som et like godt tilholdssted som naturen.
- Svartrødstjerten kommer egentlig fra tørre fjellandskap. Et tørt bylandskap er dermed gjenkjennelig for fuglen. At noen har laget disse spaltene i muren, var tilfeldig, men det viser hvordan arkitekturen kan legge til rette for dyreliv, sier frilansbiolog Hanna Bjørgaas.
Gå til mediet- Svartrødstjerten kommer egentlig fra tørre fjellandskap. Et tørt bylandskap er dermed gjenkjennelig for fuglen. At noen har laget disse spaltene i muren, var tilfeldig, men det viser hvordan arkitekturen kan legge til rette for dyreliv, sier frilansbiolog Hanna Bjørgaas.


































































































