Søkelyset er på fasadens rolle i opplevelsen av arkitektur. Det er tegn til et felles verdensbilde mellom arkitekter og opprørere. For det første spiller selvsagt den visuelle karakteren en rolle i opplevelsen av arkitektur. For det andre er det tilsynelatende bred enighet om at mye av arkitekturen de seneste tiårene ikke holder mål. I en debatt nylig stadfestet NAL-president Gisle Løkken at «ja, det bygges veldig mye som er veldig dårlig, og det vet vi alle, og det er ingen som forsvarer det».
Jeg er usikker på om debatten egentlig har kommet lengre enn å stadfeste denne kollektive fornemmelsen. Debatten det siste året har vært preget av mange forsøk på å stille diagnoser til den syke pasienten, altså arkitekturen. Utgangspunktet for masteroppgaven jeg har skrevet denne våren, er at denne kommunikasjonen signaliserer et mangelfullt språk knyttet til arkitekturens visuelle karakter. Det er
