Forskerforum
31.10.2023
Danskene forkorter masterutdanningene for å få folk ut i arbeidslivet raskere. Kritikerne frykter et dummere Danmark.
Mellom klokken ti og kvart over er det storinnrykk på Københavns Universitets søndre campus på Islands Brygge - blant dansker kalt Bryggen. Syklende studenter, som skal rekke første forelesning, fyller gangstien i alle retninger. I løpet av et kvarter har området blitt nærmest folketomt igjen, bortsett fra tre arkeologistudenter som starter dagen med sigaretter og kaffe utendørs.
- Jeg tror ikke noen her ute virkelig synes det er en god idé, sier Lisa Andersson, masterstudent i klassisk arkeologi.
- Det rammer vår faglighet og mulighet til å spesialisere oss. Det gjør vår utdanning mindre konkurransedyktig, fortsetter hun.
Hun snakker om det danskene kaller kandidatreformen, en reform som dansk akademia har brukt det siste året på å skjelle ut. Reformen går i korte trekk ut på at antallet studenter på universitetene skal reduseres, og at en rekke masterutdanninger skal gjennomføres på ett år eller gjøres om til «ervervskandidatutdannelser», der studier og jobb kombineres (se faktaboks). Regjeringen med Socialdemokratiet i spissen ivrer etter flere sykepleiere, lærere og håndverkere, ikke enda flere med femårige universitetsutdanninger. Men blant studenter og vitenskapelig ansatte har det vært krisestemning.
Et dummere Danmark
«Mod et dummere Danmark», var reaksjonen i Weekendavisen. Politiken kaller det en «kæmpe gambling» på lederplass. En fagforeningsleder sammenligner utrullingen av reformen med en Ikea-manual med manglende sider. Brian Arly Jacobsen, leder for universitetsavdelingen i fagforeningen Dansk Magisterforening, omtaler reformen som et eksperiment og som verken studenter, universitetsansatte eller næringslivet har etterspurt.
- Det er uprøvd land. Vi vet faktisk ikke hva som vil skje, om regjeringen får rett i sin visjon om at flere kandidater kommer ut i arbeid, om det blir tettere kontakt med arbeidslivet, eller om det ikke får noen konsekvenser for det faglige nivået, sier Jacobsen, som også er religionsforsker ved Københavns Universitet.
I likhet med arkeologistudentenes er fagforeningens fremste ankepunkt hva som skjer med det faglige nivået.
- For framtidens kandidater går det ut over det høyt spesialiserte, altså forskningen. Dette er spesialinnsikt som virksomheter har bruk for, sier Jacobsen.
- Hva er du mest bekymret for? - Vi er mest redde for at de begynner å legge ned flere fag, særlig de mindre fagene. Det er en nedadgående spiral, sier Jacobsen.
Nok et lag med politisk styring
En av dem som virkelig har skjelt ut reformen, er prorektor for utdanning ved Københavns Universite
Gå til mediet- Jeg tror ikke noen her ute virkelig synes det er en god idé, sier Lisa Andersson, masterstudent i klassisk arkeologi.
- Det rammer vår faglighet og mulighet til å spesialisere oss. Det gjør vår utdanning mindre konkurransedyktig, fortsetter hun.
Hun snakker om det danskene kaller kandidatreformen, en reform som dansk akademia har brukt det siste året på å skjelle ut. Reformen går i korte trekk ut på at antallet studenter på universitetene skal reduseres, og at en rekke masterutdanninger skal gjennomføres på ett år eller gjøres om til «ervervskandidatutdannelser», der studier og jobb kombineres (se faktaboks). Regjeringen med Socialdemokratiet i spissen ivrer etter flere sykepleiere, lærere og håndverkere, ikke enda flere med femårige universitetsutdanninger. Men blant studenter og vitenskapelig ansatte har det vært krisestemning.
Et dummere Danmark
«Mod et dummere Danmark», var reaksjonen i Weekendavisen. Politiken kaller det en «kæmpe gambling» på lederplass. En fagforeningsleder sammenligner utrullingen av reformen med en Ikea-manual med manglende sider. Brian Arly Jacobsen, leder for universitetsavdelingen i fagforeningen Dansk Magisterforening, omtaler reformen som et eksperiment og som verken studenter, universitetsansatte eller næringslivet har etterspurt.
- Det er uprøvd land. Vi vet faktisk ikke hva som vil skje, om regjeringen får rett i sin visjon om at flere kandidater kommer ut i arbeid, om det blir tettere kontakt med arbeidslivet, eller om det ikke får noen konsekvenser for det faglige nivået, sier Jacobsen, som også er religionsforsker ved Københavns Universitet.
I likhet med arkeologistudentenes er fagforeningens fremste ankepunkt hva som skjer med det faglige nivået.
- For framtidens kandidater går det ut over det høyt spesialiserte, altså forskningen. Dette er spesialinnsikt som virksomheter har bruk for, sier Jacobsen.
- Hva er du mest bekymret for? - Vi er mest redde for at de begynner å legge ned flere fag, særlig de mindre fagene. Det er en nedadgående spiral, sier Jacobsen.
Nok et lag med politisk styring
En av dem som virkelig har skjelt ut reformen, er prorektor for utdanning ved Københavns Universite
