Fagpressenytt

Vår erfaring som praktiserende arbeidsrettsadvokater, er at arbeidsgivere ofte ikke vil ha arbeidstakere som tipper 60 år, enten at de sies opp som et ledd i en nedbemanning eller på bakgrunn av en individuell oppsigelse. Det inngås en mengde sluttavtaler for å fjerne 60-åringene. Sluttavtalene tar som regel sikte på å sikre arbeidstakeren opp til en alder hvor vedkommende har mulighet til å ta ut en form for pensjon. Men langt fra alltid. Hva skal disse arbeidstakerne gjøre når sluttpakken er oppbrukt og pensjonsalderen fortsatt er en del år unna? Er det sannsynlig at alle de arbeidsgiverne som har betalt dyrt for å fjerne sine 60-åringer, vil ansette en arbeidssøkende over 60 år?



Hvordan skal regjeringens ønske om at alle skal stå lengst mulig i arbeid forenes med at denne gruppen ofte ikke er ønsket arbeidskraft blant Norges arbeidsgivere?