Første steg
29.05.2020
Berit Baes innsats for barnehagebarn er av ridderlig karakter.
Hedda nærmest tripper.
Hun har brukt tid på å få av skallet i én stripe. Langsomt har hun lirket det av appelsinen, forsiktig i svingene, med god støtte, slik at det ikke skulle ryke halvveis. Hun har spist opp innmaten, og nå har hun rullet skallet på plass, slik at det igjen har tatt form av en appelsin. Hun holder det varsomt i hendene og går med små og energiske skritt mot Frøydis.
- Vil du ha en appelsin, Frøydis? sier hun, og rekker skallet frem foran seg.
- Å, ja takk! Så deilig! sier Frøydis. Hun tar forsiktig tak i «appelsinen», og i samme øyeblikk faller skallet sammen. Så setter hun opp en overrasket mine.
Hedda ler så hun triller. - Nei, der lurte du meg! sier Frøydis, og bryter ut i latter.
De ler lenge sammen. Hedda tar med seg skallet tilbake til bordet for å montere appelsinen en gang til. Akkurat som hun gjorde i går, og dagen før, og dagen før der igjen. Med skjelvende hender går hun igjen mot Frøydis, strekker frukten frem og spør om hun har lyst på appelsin. Frøydis lar seg ikke be to ganger, og dermed får overraskelsen, fryden og latteren igjen sitt fulle utsprin
Gå til medietHun har brukt tid på å få av skallet i én stripe. Langsomt har hun lirket det av appelsinen, forsiktig i svingene, med god støtte, slik at det ikke skulle ryke halvveis. Hun har spist opp innmaten, og nå har hun rullet skallet på plass, slik at det igjen har tatt form av en appelsin. Hun holder det varsomt i hendene og går med små og energiske skritt mot Frøydis.
- Vil du ha en appelsin, Frøydis? sier hun, og rekker skallet frem foran seg.
- Å, ja takk! Så deilig! sier Frøydis. Hun tar forsiktig tak i «appelsinen», og i samme øyeblikk faller skallet sammen. Så setter hun opp en overrasket mine.
Hedda ler så hun triller. - Nei, der lurte du meg! sier Frøydis, og bryter ut i latter.
De ler lenge sammen. Hedda tar med seg skallet tilbake til bordet for å montere appelsinen en gang til. Akkurat som hun gjorde i går, og dagen før, og dagen før der igjen. Med skjelvende hender går hun igjen mot Frøydis, strekker frukten frem og spør om hun har lyst på appelsin. Frøydis lar seg ikke be to ganger, og dermed får overraskelsen, fryden og latteren igjen sitt fulle utsprin