Magma
05.02.2019
SAMMENDRAG IFRS har de siste 10-15 årene etablert seg som det mest utbredte internasjonale regnskapsspråket. Børsnoterte foretak i de fleste store kapitalmarkedene utarbeider finansregnskap etter IFRS. Samtidig er det en tydelig trend at de samme foretakene i stadig større grad rapporterer andre finansielle nøkkeltall enn de som fremkommer av regnskapet.
... Disse parallelle utviklingstrekkene har skapt et behov for brobygging mellom IFRS og alternative resultatmål, ofte benevnt «justerte tall» eller «non-GAAP measures». I denne artikkelen redegjøres det for retningslinjene som gjelder for bruk av alternative resultatmål, blant annet ved illustrerende eksempler fra praksis. 1 INNLEDNING
Finansregnskaper avlagt i henhold til etablerte regnskapsspråk er den sentrale kanalen for kommunikasjon av finansielle opplysninger til eksterne interessenter. De senere år har det imidlertid vært en tendens mot økende bruk av såkalte alternative resultatmål (fra det engelske alternative performance measures, eller APM-er). I takt med dette har interessen for temaet økt. I Norge gjennomførte Finanstilsynet i 2017 et tematilsyn om APM-er blant foretakene som er notert på Oslo Børs, og fulgte opp dette med en ny kontroll i 2018.
Også brukermiljøene og mediene har rettet søkelyset mot bruken av APM-er, herunder at det klare flertall av foretakene som justerer resultatmålene sine, ender med forbedrede resultater. I Norge har Norske Finansanalytikeres Forening rettet oppmerksomheten mot APM-er flere ganger de siste årene.1
1 Uttalelse om finansiell informasjon (Norske Finansanalytikeres Forening, 2017) og Uttalelse (Norske Finansanalytikeres Forening, 2016).
Bruken av APM-er er omdiskutert. På den ene siden gir APM-er ytterligere informasjon om et foretaks resultater eller finansielle stilling utover det som fremkommer i regnskapet. De justeringer som er innbakt i APM-ene, er ofte egnet til å gi et mer fremtidsrettet bilde enn regnskapsinformasjonen, og APM-ene representerer også et uttrykk for ledelsens prioriteringer og forventninger. På den andre siden er valget av APM-er underlagt ledelsens eget skjønn, noe som innebærer en risiko for ubalansert og tendensiøs kommunikasjon av finansiell informasjon. Eksempelvis kan APM-er brukes med det formål å forskjønne et foretaks resultater og finansielle stilling. Mangelen på allment anerkjente definisjoner fører videre til manglende sammenlignbarhet mellom foretak og manglende transparens knyttet til beregningen og definisjonen av APM-ene.2 Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet (ESMA)3 publiserte retningslinjer for alternative resultatmål høsten 2015 med virkning fra juli 2016. I 2016 utga også den internasjonale organisasjonen for tilsynsmyndigheter (IOSCO) en uttalelse om APM-er.4 I tillegg til retningslinjene har ESMA i etterkant utgitt spørsmål og svar (Q&A) med det formål å gi ytterligere veiledning om anvendelse av de ulike kravene.5 Siden det er ESMAs veiledning som er aktuell for norske foretak, har vi lagt denne til grunn for omtalen i denne artikkelen.
APM-er forekommer i stor utstrekning i års- og delårsrapporter, men også i annen kommunikasjon fra foretaket, eksempelvis i presentasjoner på kapitalmarkedsdager og lignende, samt i børsmeldinger. Slik bruk omfattes også av ESMAs retningslinjer6, men i denne artikkelen begrenser vi oss til å se nærmere på bruken av APM-er i foretakenes årsrapporter. Dersom bruken av APM-er er påkrevd av eksempelvis prospektregler, kapitaldekningskrav for enkelte finansforetak mv., vil dette ikke være omfattet av ESMAs retningslinjer.7 Retningslinjene for APM-er er ikke tatt direkte inn i norsk
2 Tematilsyn om alternative resultatmål (Finanstilsynet, 2017). 3 ESMA Guidelines on Alternative Performance Measures (ESMA/2015/1415en) (ESMA, 2015).
4 Statement on NON-GAAP Financial Measures (IOSCO, 2016). 5 Questions and answers: ESMA Guidelines on Alternative Performance Measures (APMs) (ESMA32-51-370) (ESMA, 2017). 6 Tematilsyn om alternative resultatmål (Finanstilsynet, 2017). 7 ESMA Guidelines on Alternative Performance Measures (ESMA/2015/1415en) (ESMA, 2015).
lov, men er hjemlet i EUs rapporteringsdirektiv.8 Det tilfaller Finanstilsynet å følge opp foretakenes etterlevelse av retningslinjene i Norge.
Både IOSCO og ESMA avgrenser virkeområdet til sine respektive retningslinjer til rapportering utenfor finansregnskapet. Omtalen i del 2 av denne artikkelen er derfor avgrenset til andre deler av årsrapporten enn finansregnskapet, mens del 3 adresserer bruk av APM-er i finansregnskapet. I del 4 illustreres praksis både i og utenfor regnskapet. I del 5 gis det forslag til organiseringen av arbeidet med utforming av APM-er.
2 APM-ER UTENFOR REGNSKAPET
ESMA har i sine retningslinjer definert at et APM er et finansielt mål på historisk eller fremtidig finansielt resultat, finansiell stilling eller kontantstrømmer, annet enn et finansielt mål som er definert eller angitt i det rammeverket for finansiell rapportering som kommer til anvendelse.9 Tall som er definert eller spesifisert i IFRS og ikke-finansielle driftsmessige tall, som antall ansatte eller antall butikker, er eksempler på tall som ikke er APM-er.
I tabell 1 på neste side følger en punktvis gjennomgang av innholdet i ESMAs retningslinjer.
3 APM-ER I REGNSKAPET
Det følger av ESMAs definisjon av et APM at enhver post i finansregnskapet som ikke er definert eller spesifisert i IFRS, er å regne som et alternativt resultatmål. Dersom et foretak for eksempel inkluderer resultat før finansposter og skatt (EBIT) som en post i resultatoppstillingen, vil dette være et APM, men det vil ikke være omfattet av ESMAs retningslinjer med mindre det brukes utenfor finansregnskapet. Dersom et foretak velger å bruke dette resultatmålet utenfor finansregnskapet i årsrapporten, vil ESMAs retningslinjer likevel komme til anvendelse fordi EBIT ikke er definert eller spesifisert i IFRS.
IAS 1 Presentasjon av finansregnskap inneholder bestemmelser som beskriver regnskapsoppstillingenes standardoppsett. Standarden foreskriver et minimumsoppsett, men krever samtidig at foretak
8 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/109/EF samt Europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/50/EU om endringer i direktiv 2004/109/EF.
9 ESMA Guidelines on Alternative Performance Measures (ESMA/2015/1415en), paragraf 17 (ESMA, 2015).
inkluderer «ytterligere poster, overskrifter og mellomsummer i oppstillingen(e) over resultatet og andre inntekter og kostnader når det er relevant for forståelsen av foretakets finansielle stilling», jf. IAS 1.85. Tilsvarende bestemmelser for balansen følger av IAS 1.55. Med utgangspunkt i disse bestemmelsene velger mange foretak å inkludere delsummer som driftsresultat, EBIT, resultat før finansposter, skatt, avskrivninger og amortiseringer (EBITDA) mv. Foretak har dog ikke full frihet ved benevnelsen av tilleggsposter i regn skapet. Omtalen av tilleggsposter som «ekstraordinære» er for eksempel ikke tillatt, jf. IAS 1.87.
Bruken av APM-er kan i enkelte tilfeller være påkrevd. Det følger blant annet av kravet om at det skal gis opplysninger om kapitalforvaltning (IAS 1.134). I tilfeller hvor et foretaks ledelse benytter APM-er for å styre og måle kapitalforvaltningen, vil informasjon om disse gis i de relevante notene.
Tilsvarende kan informasjon om APM-er være påkrevd i segmentnoten. Opplysningene i denne noten skal gjenspeile foretakets interne rapportering til dets øverste beslutningstager, og i de tilfeller hvor APM-er er en del av rapporteringen, skal de medtas i opplysningene som gis. Det innebærer for eksempel at dersom styringen av foretaket skjer basert på rapporter som utarbeides etter andre prinsipper enn IFRS, for eksempel tidligere IFRS-praksis, skal denne informasjonen inngå i segmentrapporteringen.
4 OBSERVASJONER FRA PRAKSIS
Bruk av APM-er er utstrakt blant foretakene på Oslo Børs. I sitt tematilsyn i 2017 fant Finanstilsynet at 68 prosent av foretakene på Oslo Børs benyttet APM-er i sin finansielle rapportering.10 Bruken av APM-er øker dessuten i takt med foretakenes markedsverdi. Finanstilsynet observerte også betydelige variasjoner mellom sektorer knyttet til bruken av APM-er, hvor andelen foretak som benyttet slike varierte mellom 100 prosent (konsumvare) og 40 prosent (materialer). De mest utbredte APM-ene var EBIT
Gå til medietFinansregnskaper avlagt i henhold til etablerte regnskapsspråk er den sentrale kanalen for kommunikasjon av finansielle opplysninger til eksterne interessenter. De senere år har det imidlertid vært en tendens mot økende bruk av såkalte alternative resultatmål (fra det engelske alternative performance measures, eller APM-er). I takt med dette har interessen for temaet økt. I Norge gjennomførte Finanstilsynet i 2017 et tematilsyn om APM-er blant foretakene som er notert på Oslo Børs, og fulgte opp dette med en ny kontroll i 2018.
Også brukermiljøene og mediene har rettet søkelyset mot bruken av APM-er, herunder at det klare flertall av foretakene som justerer resultatmålene sine, ender med forbedrede resultater. I Norge har Norske Finansanalytikeres Forening rettet oppmerksomheten mot APM-er flere ganger de siste årene.1
1 Uttalelse om finansiell informasjon (Norske Finansanalytikeres Forening, 2017) og Uttalelse (Norske Finansanalytikeres Forening, 2016).
Bruken av APM-er er omdiskutert. På den ene siden gir APM-er ytterligere informasjon om et foretaks resultater eller finansielle stilling utover det som fremkommer i regnskapet. De justeringer som er innbakt i APM-ene, er ofte egnet til å gi et mer fremtidsrettet bilde enn regnskapsinformasjonen, og APM-ene representerer også et uttrykk for ledelsens prioriteringer og forventninger. På den andre siden er valget av APM-er underlagt ledelsens eget skjønn, noe som innebærer en risiko for ubalansert og tendensiøs kommunikasjon av finansiell informasjon. Eksempelvis kan APM-er brukes med det formål å forskjønne et foretaks resultater og finansielle stilling. Mangelen på allment anerkjente definisjoner fører videre til manglende sammenlignbarhet mellom foretak og manglende transparens knyttet til beregningen og definisjonen av APM-ene.2 Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet (ESMA)3 publiserte retningslinjer for alternative resultatmål høsten 2015 med virkning fra juli 2016. I 2016 utga også den internasjonale organisasjonen for tilsynsmyndigheter (IOSCO) en uttalelse om APM-er.4 I tillegg til retningslinjene har ESMA i etterkant utgitt spørsmål og svar (Q&A) med det formål å gi ytterligere veiledning om anvendelse av de ulike kravene.5 Siden det er ESMAs veiledning som er aktuell for norske foretak, har vi lagt denne til grunn for omtalen i denne artikkelen.
APM-er forekommer i stor utstrekning i års- og delårsrapporter, men også i annen kommunikasjon fra foretaket, eksempelvis i presentasjoner på kapitalmarkedsdager og lignende, samt i børsmeldinger. Slik bruk omfattes også av ESMAs retningslinjer6, men i denne artikkelen begrenser vi oss til å se nærmere på bruken av APM-er i foretakenes årsrapporter. Dersom bruken av APM-er er påkrevd av eksempelvis prospektregler, kapitaldekningskrav for enkelte finansforetak mv., vil dette ikke være omfattet av ESMAs retningslinjer.7 Retningslinjene for APM-er er ikke tatt direkte inn i norsk
2 Tematilsyn om alternative resultatmål (Finanstilsynet, 2017). 3 ESMA Guidelines on Alternative Performance Measures (ESMA/2015/1415en) (ESMA, 2015).
4 Statement on NON-GAAP Financial Measures (IOSCO, 2016). 5 Questions and answers: ESMA Guidelines on Alternative Performance Measures (APMs) (ESMA32-51-370) (ESMA, 2017). 6 Tematilsyn om alternative resultatmål (Finanstilsynet, 2017). 7 ESMA Guidelines on Alternative Performance Measures (ESMA/2015/1415en) (ESMA, 2015).
lov, men er hjemlet i EUs rapporteringsdirektiv.8 Det tilfaller Finanstilsynet å følge opp foretakenes etterlevelse av retningslinjene i Norge.
Både IOSCO og ESMA avgrenser virkeområdet til sine respektive retningslinjer til rapportering utenfor finansregnskapet. Omtalen i del 2 av denne artikkelen er derfor avgrenset til andre deler av årsrapporten enn finansregnskapet, mens del 3 adresserer bruk av APM-er i finansregnskapet. I del 4 illustreres praksis både i og utenfor regnskapet. I del 5 gis det forslag til organiseringen av arbeidet med utforming av APM-er.
2 APM-ER UTENFOR REGNSKAPET
ESMA har i sine retningslinjer definert at et APM er et finansielt mål på historisk eller fremtidig finansielt resultat, finansiell stilling eller kontantstrømmer, annet enn et finansielt mål som er definert eller angitt i det rammeverket for finansiell rapportering som kommer til anvendelse.9 Tall som er definert eller spesifisert i IFRS og ikke-finansielle driftsmessige tall, som antall ansatte eller antall butikker, er eksempler på tall som ikke er APM-er.
I tabell 1 på neste side følger en punktvis gjennomgang av innholdet i ESMAs retningslinjer.
3 APM-ER I REGNSKAPET
Det følger av ESMAs definisjon av et APM at enhver post i finansregnskapet som ikke er definert eller spesifisert i IFRS, er å regne som et alternativt resultatmål. Dersom et foretak for eksempel inkluderer resultat før finansposter og skatt (EBIT) som en post i resultatoppstillingen, vil dette være et APM, men det vil ikke være omfattet av ESMAs retningslinjer med mindre det brukes utenfor finansregnskapet. Dersom et foretak velger å bruke dette resultatmålet utenfor finansregnskapet i årsrapporten, vil ESMAs retningslinjer likevel komme til anvendelse fordi EBIT ikke er definert eller spesifisert i IFRS.
IAS 1 Presentasjon av finansregnskap inneholder bestemmelser som beskriver regnskapsoppstillingenes standardoppsett. Standarden foreskriver et minimumsoppsett, men krever samtidig at foretak
8 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/109/EF samt Europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/50/EU om endringer i direktiv 2004/109/EF.
9 ESMA Guidelines on Alternative Performance Measures (ESMA/2015/1415en), paragraf 17 (ESMA, 2015).
inkluderer «ytterligere poster, overskrifter og mellomsummer i oppstillingen(e) over resultatet og andre inntekter og kostnader når det er relevant for forståelsen av foretakets finansielle stilling», jf. IAS 1.85. Tilsvarende bestemmelser for balansen følger av IAS 1.55. Med utgangspunkt i disse bestemmelsene velger mange foretak å inkludere delsummer som driftsresultat, EBIT, resultat før finansposter, skatt, avskrivninger og amortiseringer (EBITDA) mv. Foretak har dog ikke full frihet ved benevnelsen av tilleggsposter i regn skapet. Omtalen av tilleggsposter som «ekstraordinære» er for eksempel ikke tillatt, jf. IAS 1.87.
Bruken av APM-er kan i enkelte tilfeller være påkrevd. Det følger blant annet av kravet om at det skal gis opplysninger om kapitalforvaltning (IAS 1.134). I tilfeller hvor et foretaks ledelse benytter APM-er for å styre og måle kapitalforvaltningen, vil informasjon om disse gis i de relevante notene.
Tilsvarende kan informasjon om APM-er være påkrevd i segmentnoten. Opplysningene i denne noten skal gjenspeile foretakets interne rapportering til dets øverste beslutningstager, og i de tilfeller hvor APM-er er en del av rapporteringen, skal de medtas i opplysningene som gis. Det innebærer for eksempel at dersom styringen av foretaket skjer basert på rapporter som utarbeides etter andre prinsipper enn IFRS, for eksempel tidligere IFRS-praksis, skal denne informasjonen inngå i segmentrapporteringen.
4 OBSERVASJONER FRA PRAKSIS
Bruk av APM-er er utstrakt blant foretakene på Oslo Børs. I sitt tematilsyn i 2017 fant Finanstilsynet at 68 prosent av foretakene på Oslo Børs benyttet APM-er i sin finansielle rapportering.10 Bruken av APM-er øker dessuten i takt med foretakenes markedsverdi. Finanstilsynet observerte også betydelige variasjoner mellom sektorer knyttet til bruken av APM-er, hvor andelen foretak som benyttet slike varierte mellom 100 prosent (konsumvare) og 40 prosent (materialer). De mest utbredte APM-ene var EBIT
