Handikapnytt
23.02.2017
Flere voldelige angrep preget det globale nyhetsbildet i løpet av sommermånedene i fjor. Men hvorfor hørte vi så lite om angrepet i Japan 26. juli, der 19 funksjonshemmede ble drept?
26 år gamle Satoshi Uematsu hadde bevæpnet seg med en kniv og brøt seg inn på en institusjon for personer med psykososiale funksjonsnedsettelser i Kanagawa. Han tok livet av 19 personer, mens 26 fikk alvorlige knivskader.
Institusjonen hadde 150 beboere, og gjerningsmannen var en tidligere ansatt.
Han har utrykket beundring for Adolf Hitlers syn på funksjonshemmede og «rasehygiene», og han mente det var best for menneskeheten om disse ble tatt livet av.
Japanske medier omtalte ikke dette som hatkriminalitet, men som en løsrevet handling begått av en sinnsforvirret person. Uematsu hadde tidligere vært innlagt til psykiatrisk behandling pga. sine trusler om å begå massedrap på funksjonshemmede, men han ble utskrevet fordi legene ikke så på truslene som en reell fare.
Det er mange grunner til at nyheten om disse grusomhetene var vanskelig for funksjonshemningsbevegelsen over hele verden. En grunn var selvfølgelig at 19 umistelige liv gikk tapt, fordi en enkeltperson mente at de ikke fortjente å leve lenger. En annen var at denne saken fikk svært lite oppmerksomhet i norsk og internasjonal presse.
Det er en vedvarende kritikk mot mediedekningen av terrorhandlinger, at det virker som det er strukturelle forskjeller på hvordan man dekker både gjerningsmenn og ofre. Generelt virker det som at man sørger mer over hvite ofre for terror enn ikke-hvite ofre, med navn og bilder i avisen
