Fysioterapeuten
02.11.2022
Innledning
I Norge lever omkring 636.000 mennesker i alderen 15-66 år med funksjonshemming (1). På verdensbasis er tallet rundt 1 milliard (2). International Classification of Function, Disability and Health (ICF), utarbeidet av Verdens Helseorganisasjon (WHO), deler funksjonshemming inn i tre elementer: funksjonsnedsettelse, aktivitetsbegrensning og deltagelsesbegrensning. Både individet og samfunnet som omgir individet, er faktorer som påvirker disse (3). I Norge brukes begrepet funksjonshemmet når det vises til personer som får sin praktiske livsførsel betydelig begrenset som følge av gapet mellom personens forutsetninger og samfunnets krav (4).
FN-konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne trådte i kraft i 2008 (5). Målet er å fremme, verne og sikre respekten for den funksjonshemmedes iboende verdighet (5). Menneskeverdet skal være det samme uansett kjønn, legning og funksjonsevne, og variasjoner representerer det menneskelige mangfold (6). Samtidig viser forskning at unge funksjonshemmede i økende grad faller utenfor. Få går i vanlige klasser på videregående skole, bare tre av ti har sosial kontakt med klassekamerater ved skoleløpets slutt, og opp mot 85 prosent av unge med funksjonshemminger har innvilget uføretrygd før de er 19 år (7). Funksjonshemmede har økt risiko for å utvikle ulike livslange psykiske plager sammenlignet med resten av befolkningen, og da spesielt menn i aldersgruppen 18-49 år (8). Fysisk funksjonshemming assosieres med økt risiko for depresjon og mindre sannsynlighet for å finne mening i livet (9). Studier viser at sosial støtte og gode relasjoner er faktorer som er nært knyttet til lavere forekomst av psykiske lidelser (10-11). Graden av trivsel hos unge med funksjonshemming ser ut til å være påvirket av følelsen av tilhørighet og i hvordan funksjonshemmingen får betydning i relasjonen til andre (12).
God psykisk helse defineres som det å ha god livskvalitet, trivsel og mening i tilværelsen, evnen til å mestre hverdagens utfordringer, samt fravær av alvorlige psykiske lidelser (13). Flere faktorer kan påvirke opplevd livskvalitet, deriblant relasjoner. Den tidligere forskningen på funksjonshemming løfter i all hovedsak fram at livet som funksjonshemmet konnoterer noe negativt, og at det skaper implikasjoner både for den psykiske helsen og relasjonene i livet. Studiene som er gjort, benytter seg hovedsakelig av kvantitativ forskningsmetodikk, og det er funnet lite kunnskap om de unge funksjonshemmedes egne fortellinger. Psykomotorisk fysioterapi1 (14) tar utgangspunkt i en helhetlig forståelse av kroppen som et fysisk, psykisk og sosialt fenomen. Et sentralt poeng er at tidligere livser
1 Fysioterapeut Aadel Bûlov-Hansen og psykiater Trygve Braatøy utviklet i 1940 og - 50-årene en behandling som ble kjent som Norsk Psykomotorisk Fysioterapi (NPMF) (Bunkan, 2001). (14) © Author(s) (or their employer(s)) 2022. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons. org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.
faringer og livssituasjon er med på å danne den kroppslige (u)balanse (15). Psykomotorisk fysioterapi kan derfor være et særlig egnet tilbud til funksjonshemmede.
I denne singel-case-studien ønsker vi derfor å utforske i dybden hvilke erfaringer som kan ha betydning for at en ung funksjonshemmet ser funksjonshemmingen sin som en ressurs, samt hvordan funksjonshemming kan anerkjennes i psykomotorisk fysioterapi.
Teoretisk perspektiv
Den affirmative modellen utgjør det teoretiske perspektivet i studien. I denne modellen blir funksjonshemming sett på som noe som kan verdsettes, anerkjennes og bæres med stolthet (16-17). Modellen tar dermed avstand fra tragediebildet hvor funksjonshemmingen ses som en personlig tragedie og som dermed behandler funksjonshemmede som ofre (18).
Både den medisinske og den sosiale modellen uttrykker et bilde av den funksjonshemmede som et offer, selv om de presenterer ulike løsninger på hvordan den funksjonshemmede kan bli en større del av normaliteten. I den medisinske modellen er fokuset å endre individet, mens det er samfunnet som skal endres i den sosiale modellen. Selv om alle barrierer ble fjernet (den sosiale modellen), og alle dermed fikk lik tilgang til utdanning, jobb, offentlig transport, bolig, fritid og så videre, vil det fortsatt være en mulighet for at funksjonshemmingen reelt sett ikke blir anerkjent. Livskvalitet er like viktig for den funksjonshemmede som for den funksjonsfriske. Den affirmative modellens utgangspunkt er at den funksjonshemmende kan ha et bra liv som hen er, og at den funksjonshemmede ikke har et ønske om å bli en del av normalitetsdiskursen (16-17). Den affirmative modellen løfter frem funksjonshemmedes egne erfaringer om å være verdifulle individer i seg selv, og de positive opplevelsene og den identiteten som skapes nettopp gjennom det å være funksjonshemmet (16).
Design, materiale og metode
Vi har designet denne studien som en single-case studie. I case-studier bygges kunnskapsutviklingen på en eller flere historier (19). Det karakteristiske for en single-case studie er at den er fleksibel og gir mulighet til å gå i dybden på det fenomenet som studeres (20). Casen vår fungerer som en illustrasjon på det fenomenet som studeres (21), det vil si funksjonshemming som en resurs.
Det empiriske materialet består av teksten i boken «Mot Normalt» (22) av Bjørn Hatterud (BH). Bjørn Hatterud (født 1977) er forfatter, kurator, kunstkritiker, kulturskribent og musiker. Og han er funksjonshemmet.
I analyseprosessen har vi kombinert en empirisk og teoretisk styrt analyse (23). Analysen er inspirert at Braun og Clarks tematiske analyse (24). Konkret innebærer det en prosess med seks faser: å gjøre seg kjent med teksten, utarbeiding av koder, lete etter tema, gjennomgang av tema, definere og navngi tema, og til slutt produsere selve rapporten (24). Gjennom analysen utviklet vi tre tematiske hovedf
Gå til medietFN-konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne trådte i kraft i 2008 (5). Målet er å fremme, verne og sikre respekten for den funksjonshemmedes iboende verdighet (5). Menneskeverdet skal være det samme uansett kjønn, legning og funksjonsevne, og variasjoner representerer det menneskelige mangfold (6). Samtidig viser forskning at unge funksjonshemmede i økende grad faller utenfor. Få går i vanlige klasser på videregående skole, bare tre av ti har sosial kontakt med klassekamerater ved skoleløpets slutt, og opp mot 85 prosent av unge med funksjonshemminger har innvilget uføretrygd før de er 19 år (7). Funksjonshemmede har økt risiko for å utvikle ulike livslange psykiske plager sammenlignet med resten av befolkningen, og da spesielt menn i aldersgruppen 18-49 år (8). Fysisk funksjonshemming assosieres med økt risiko for depresjon og mindre sannsynlighet for å finne mening i livet (9). Studier viser at sosial støtte og gode relasjoner er faktorer som er nært knyttet til lavere forekomst av psykiske lidelser (10-11). Graden av trivsel hos unge med funksjonshemming ser ut til å være påvirket av følelsen av tilhørighet og i hvordan funksjonshemmingen får betydning i relasjonen til andre (12).
God psykisk helse defineres som det å ha god livskvalitet, trivsel og mening i tilværelsen, evnen til å mestre hverdagens utfordringer, samt fravær av alvorlige psykiske lidelser (13). Flere faktorer kan påvirke opplevd livskvalitet, deriblant relasjoner. Den tidligere forskningen på funksjonshemming løfter i all hovedsak fram at livet som funksjonshemmet konnoterer noe negativt, og at det skaper implikasjoner både for den psykiske helsen og relasjonene i livet. Studiene som er gjort, benytter seg hovedsakelig av kvantitativ forskningsmetodikk, og det er funnet lite kunnskap om de unge funksjonshemmedes egne fortellinger. Psykomotorisk fysioterapi1 (14) tar utgangspunkt i en helhetlig forståelse av kroppen som et fysisk, psykisk og sosialt fenomen. Et sentralt poeng er at tidligere livser
1 Fysioterapeut Aadel Bûlov-Hansen og psykiater Trygve Braatøy utviklet i 1940 og - 50-årene en behandling som ble kjent som Norsk Psykomotorisk Fysioterapi (NPMF) (Bunkan, 2001). (14) © Author(s) (or their employer(s)) 2022. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons. org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.
faringer og livssituasjon er med på å danne den kroppslige (u)balanse (15). Psykomotorisk fysioterapi kan derfor være et særlig egnet tilbud til funksjonshemmede.
I denne singel-case-studien ønsker vi derfor å utforske i dybden hvilke erfaringer som kan ha betydning for at en ung funksjonshemmet ser funksjonshemmingen sin som en ressurs, samt hvordan funksjonshemming kan anerkjennes i psykomotorisk fysioterapi.
Teoretisk perspektiv
Den affirmative modellen utgjør det teoretiske perspektivet i studien. I denne modellen blir funksjonshemming sett på som noe som kan verdsettes, anerkjennes og bæres med stolthet (16-17). Modellen tar dermed avstand fra tragediebildet hvor funksjonshemmingen ses som en personlig tragedie og som dermed behandler funksjonshemmede som ofre (18).
Både den medisinske og den sosiale modellen uttrykker et bilde av den funksjonshemmede som et offer, selv om de presenterer ulike løsninger på hvordan den funksjonshemmede kan bli en større del av normaliteten. I den medisinske modellen er fokuset å endre individet, mens det er samfunnet som skal endres i den sosiale modellen. Selv om alle barrierer ble fjernet (den sosiale modellen), og alle dermed fikk lik tilgang til utdanning, jobb, offentlig transport, bolig, fritid og så videre, vil det fortsatt være en mulighet for at funksjonshemmingen reelt sett ikke blir anerkjent. Livskvalitet er like viktig for den funksjonshemmede som for den funksjonsfriske. Den affirmative modellens utgangspunkt er at den funksjonshemmende kan ha et bra liv som hen er, og at den funksjonshemmede ikke har et ønske om å bli en del av normalitetsdiskursen (16-17). Den affirmative modellen løfter frem funksjonshemmedes egne erfaringer om å være verdifulle individer i seg selv, og de positive opplevelsene og den identiteten som skapes nettopp gjennom det å være funksjonshemmet (16).
Design, materiale og metode
Vi har designet denne studien som en single-case studie. I case-studier bygges kunnskapsutviklingen på en eller flere historier (19). Det karakteristiske for en single-case studie er at den er fleksibel og gir mulighet til å gå i dybden på det fenomenet som studeres (20). Casen vår fungerer som en illustrasjon på det fenomenet som studeres (21), det vil si funksjonshemming som en resurs.
Det empiriske materialet består av teksten i boken «Mot Normalt» (22) av Bjørn Hatterud (BH). Bjørn Hatterud (født 1977) er forfatter, kurator, kunstkritiker, kulturskribent og musiker. Og han er funksjonshemmet.
I analyseprosessen har vi kombinert en empirisk og teoretisk styrt analyse (23). Analysen er inspirert at Braun og Clarks tematiske analyse (24). Konkret innebærer det en prosess med seks faser: å gjøre seg kjent med teksten, utarbeiding av koder, lete etter tema, gjennomgang av tema, definere og navngi tema, og til slutt produsere selve rapporten (24). Gjennom analysen utviklet vi tre tematiske hovedf
