Fagpressenytt

JEG ER BLITT slått av at den psykoanalytiske psykologien er utelatt i den viktige diskusjonen om psykologiens vitenskapelighet som Jan Smedslund innledet i Psykologtidsskriftet nr. 4, 2017.
Etter min mening er Jan Smedslunds kritikk av psykologisk forskning som bygger på statistisk behandling av data, meget vel fundert. Jeg mener det også er riktig at denne typen psykologisk forskning aldri har dannet grunnlag for psykologisk praksis. Det betyr ikke at denne typen forskning er verdiløs. Problemet er heller troen på at faget psykologi kan bygges opp på grunnlag av studier basert på statistisk behandling av data. Det er idealiseringen av denne type forskning innenfor universitetspsykologien som er problematisk, etter mitt syn.
Jeg er altså enig med Smedslund i at den tradisjonelle akademiske forskningen ikke har gitt resultater som - alene - kan danne grunnlag for psykologisk praksis. Jeg er imidlertid helt uenig med Smedslund når han mener at psykologisk praksis i stedet kan bygge på «hva vi alle vet om hva det vil si å være menneske» (2017, vol. 54, s. 1203).

PSYKOANALYSENS BIDRAG
Tidligere gikk den type psykologisk