Nettverk
02.11.2021
Siden årskiftet har energiselskaper i Norge jobbet på spreng for å tilpasse seg ny organisering.
Fra 1. januar 2021 gjelder nye regler for hvordan energiselskaper kan organisere seg. Reglene går under det lite spenstige navnet «selskapsmessig og funksjonelt skille».
Det går ut på at alle energiselskap i landet må opprette en konsernstruktur der ulike forretningsområder skilles i ulike datterselskaper, slik som fiber, kraftproduksjon, entreprenørtjenester, strømsalg og nettdrift.
Det er «selskapsmessig skille». Alternativt er det også innafor hvis nettselskapet blir helt frittstående.
Hvis energikonsernet har over 10.000 kunder, skal nettselskapet skilles ytterligere fra den nye konserndriften, og det er det «funksjonelle skillet». Nettselskapet får da ikke lov til å ha samme folk i ledelse og styret som i resten av konsernet. Loven om skillet trådte i kraft 1. januar i år.
Innen 2021 er omme må det også sørges for at nettselskapet og resten av energikonsernet har ulike merkenavn og profilering.
Men hvorfor?
Tanken bak er å skille ting som strømsalg fra merkevaren for nettdrift. Strømnett er lokal monopolvirksomhet. Du kan ikke bare bytte linjer. Mens strømsalg, varen som flyter i linjene, er konkurranseutsatt.
De som har lansert reglene ønsker å fjerne enhver form for potensiell kobling mellom det som er nettleie på strømregninga di, og ting som spotpris, fastpris, internett-greier og andre tjenester som alle vil selge deg.
Et skille vil gi mer nøytralitet og dermed også bedre konkurranse, og dermed også kanskje lavere strømregning, er grunntanken. Et annet argument som har vært nevnt, er stordriftsfordeler, som handler om at det å være stor gir driftsmessige besparelser. I det ligger det mellom linjene en antydning om at Norge kanskje har litt vel mange nettselskaper. Ifølge NVE er det over 103, men lista inkluderer også noen bitte små «industrinett» som Sør-Norge Alluminium, MIP Industrinett og Herøya Nett, samt Statkraft.
Hvorfor er noen imot dette da?
De som er imot innf�
Les opprinnelig artikkelDet går ut på at alle energiselskap i landet må opprette en konsernstruktur der ulike forretningsområder skilles i ulike datterselskaper, slik som fiber, kraftproduksjon, entreprenørtjenester, strømsalg og nettdrift.
Det er «selskapsmessig skille». Alternativt er det også innafor hvis nettselskapet blir helt frittstående.
Hvis energikonsernet har over 10.000 kunder, skal nettselskapet skilles ytterligere fra den nye konserndriften, og det er det «funksjonelle skillet». Nettselskapet får da ikke lov til å ha samme folk i ledelse og styret som i resten av konsernet. Loven om skillet trådte i kraft 1. januar i år.
Innen 2021 er omme må det også sørges for at nettselskapet og resten av energikonsernet har ulike merkenavn og profilering.
Men hvorfor?
Tanken bak er å skille ting som strømsalg fra merkevaren for nettdrift. Strømnett er lokal monopolvirksomhet. Du kan ikke bare bytte linjer. Mens strømsalg, varen som flyter i linjene, er konkurranseutsatt.
De som har lansert reglene ønsker å fjerne enhver form for potensiell kobling mellom det som er nettleie på strømregninga di, og ting som spotpris, fastpris, internett-greier og andre tjenester som alle vil selge deg.
Et skille vil gi mer nøytralitet og dermed også bedre konkurranse, og dermed også kanskje lavere strømregning, er grunntanken. Et annet argument som har vært nevnt, er stordriftsfordeler, som handler om at det å være stor gir driftsmessige besparelser. I det ligger det mellom linjene en antydning om at Norge kanskje har litt vel mange nettselskaper. Ifølge NVE er det over 103, men lista inkluderer også noen bitte små «industrinett» som Sør-Norge Alluminium, MIP Industrinett og Herøya Nett, samt Statkraft.
Hvorfor er noen imot dette da?
De som er imot innf�
