Fagpressenytt

... De unge aktivistene krever at politikerne forhindrer at massakrer som den ved Stoneman Douglas High School i februar skjer igjen. Parkland, Florida. Det hersker fortsatt en lavmælt og melankolsk stemning i gatene som omkranser Marjory Stoneman Douglas High School. Selv om det er over tre uker siden skolen mistet 14 elever og tre ansatte da den tidligere eleven Nikolas Cruz gjennomførte massakren, er politi- og medieoppbudet fortsatt stort da Utdanning besøker skolen og byen hvor ugjerningen fant sted.
17 kors er pyntet med blomsterkranser, bilder, minneord og bamser, som en påminnelse om hva som skjedde den 14. februar. Men like iøynefallende er de mange protestplakatene elever har laget: «Elsk barn, ikke våpen». «Vi er kanskje unge, men stemmene våre er sterke».
Onsdag 7. mars er den første dagen med full skoledag ved Stoneman Douglas High School. Politiet passer på når foreldre kommer for å hente barna sine, mens andre elever trasker hjemover eller ruller hjem på to eller fire hjul.
Caspen Becher og Aditi Gopal er elever ved skolen. Utdanning møter dem når de er på vei hjem fra endt undervisning.
- Hvordan er det å være tilbake på skolen?
- Det er anspent, sier Gopal til Utdanning. Hun sier det er rart å gå i gangene og se at medelever ikke lenger er blant dem.
- Man går rundt og tenker at den og den eleven er her. Men de er jo ikke det, sier Gopal.
Becher hadde en alvorlig reaksjon da hun var på skolen onsdag.
- Jeg fikk et panikkanfall av å være her igjen. Jeg trodde at Nikolas Cruz var på skolen igjen, sier Becher.
Scott Davidson står ved det store blomsterhavet ved skolen. Davidson utformet i sin tid steinen som står ved skolen med skolens navn hugget inn, og han er trener for et fotballag i byen Coral Springs, der flere av spillerne er elever ved Stoneman Douglas High School.
Han sier stemningen i byen er dyster.
- Alle i byen kjenner noen som går på skolen, sier han til Utdanning.
Han sier at to av jentene på laget spilte kamp ikke lenge etter skytingen.
- Jeg tror det var bra for dem å tenke på noe annet, sier Davidson, og snur seg mot de mange minnekortene og plakatene som pårørende og elever har lagt ned ved steinen han har utformet.

Aldri mer
Stoneman Douglas High. Columbine. Sandy Hook. En gang anonyme navn på noen av de om lag 130.000 skolene i USA, nå symboler på skolemassakrer og skoleskytinger som gang på gang har rammet elever og skoleansatte.
Debatten raser som vanlig igjen, der frontene mellom våpenelskende, konservative amerikanere og liberale, ofte mer urbane amerikanere, er like steile som alltid.
Men er det en anti-skytevåpen-vind i emning i landet med den grunnlovsfestede retten til å bære skytevåpen? «Never Again»-bevegelsen har vind i seilene, og kommentatorer har skrytt av elevene for deres velartikulerte og kloke innlegg. Bevegelsen ble startet av overlevende elever fra Marjory Stoneman Douglas High School i dagene etter at skoleskytingen fant sted. Elever fra skolen har deltatt i alle de store politikk- og nyhetsprogrammene på TV-kanaler som CNN, CBS News og NBC. De har i beste sendetid krevd at landets politikere en gang for alle gjør sitt for å hindre at forstyrrede unge mennesker dreper elever og lærere, ofte med militærklassifiserte skytevåpen.
24. mars gikk rundt en halv million mennesker i gatene i hovedstaden Washington DC for å vise politikerne at de mener alvor. De krevde blant annet strengere våpenlover og bedre bakgrunnssjekk av folk som vil kjøpe våpen.
Emmy Gonzalez var en av elevene som talte fra scenen. Hun overlevde skoleskytingen ved Stoneman Douglas High School.
- På litt over seks minutter ble 17 av vennene våre revet bort fra oss, 15 ble såret, og alle - absolutt alle i Douglas-miljøet - ble for alltid forandret, sa Gonzalez fra talerstolen. Det skriver magasinet Time på sine nettsider. Hun talte i to minutter, før hun var stille i over fire minutter. Slik markerte hun de litt over seks minuttene det tok for Cruz å utføre massakren.
- Never Again-bevegelsen kan få et enormt gjennomslag i debatten om våpenkontroll, sier Gregory Koger til Utdanning.
Han er professor i statsvitenskap ved University of Miami, med våpenlovgivning som et av sine spesialfelt.
Han sier unge amerikanere i liten grad har pleid å være politisk aktive og stemme i valg, men at denne saken kan få unge til å stemme ved mellomvalg