LO Finans
18.09.2018
Jannicke Skaanes har lagt bankstreiken bak seg. Nå skal hun lede DNB-medlemmene gjennom omstillingståka.
Jeg var så trøtt. Og jeg var så utrolig lei meg.
Det var tidlig om morgenen 31. mai i år. Jannicke Skaanes hadde sittet i mekling med Finans Norge hele natten. Hun hadde tryglet de andre i forhandlingsdelegasjonen om å forsøke en siste runde med forhandlinger. De måtte da kunne finne en løsning? Men nei. Klokken fire på natten var det ikke lenger tvil: Det ville bli streik.
Jannicke Skaanes gikk hjem, tok en dusj og la seg. Da yngstejenta våknet 06.30, hadde hun fått halvannen time med søvn. Fire barn skulle av gårde på skolen og i barnehagen. Skaanes var i streik - for første gang i sitt liv. Hun laget frokost og smurte matpakker mens gråten presset på. De hadde ikke lyktes med å finne enighet. Det føltes som et enormt nederlag.
Men så fort kan sinnsstemninger snu. Da Skaanes troppet opp utenfor DNBs hovedkontor i halv ti-tiden om morgenen, ble hun møtt av positive og engasjerte medlemmer i streikevest. Fra ansatte som ikke var i streik, kom den ene støtteerklæringen etter den andre. Stå på! Vi heier på dere! Så bra at noen tør å bite fra seg! En forbipasserende kjøpte is til alle de streikende. Følelsen av nederlag fordunstet og ble erstattet av en annen: Stoltheten over medlemmene som kjempet for en prinsipielt viktig sak.
PRINSIPIELL SEIER. Streik i finansnæringen er nemlig ikke hverdagskost. De få gangene bankansatte har vært tatt ut i streik, har streiken raskt blitt avsluttet med tvungen lønnsnemnd.
- Det er helt utrolig at ambulansefly kan stå på bakken, mens finansnæringen ikke kan streike, sier Skaanes.
At årets bankstreik fikk pågå i hele fem dager, skyldtes at det bare var LO Finans sine 12
Les opprinnelig artikkelDet var tidlig om morgenen 31. mai i år. Jannicke Skaanes hadde sittet i mekling med Finans Norge hele natten. Hun hadde tryglet de andre i forhandlingsdelegasjonen om å forsøke en siste runde med forhandlinger. De måtte da kunne finne en løsning? Men nei. Klokken fire på natten var det ikke lenger tvil: Det ville bli streik.
Jannicke Skaanes gikk hjem, tok en dusj og la seg. Da yngstejenta våknet 06.30, hadde hun fått halvannen time med søvn. Fire barn skulle av gårde på skolen og i barnehagen. Skaanes var i streik - for første gang i sitt liv. Hun laget frokost og smurte matpakker mens gråten presset på. De hadde ikke lyktes med å finne enighet. Det føltes som et enormt nederlag.
Men så fort kan sinnsstemninger snu. Da Skaanes troppet opp utenfor DNBs hovedkontor i halv ti-tiden om morgenen, ble hun møtt av positive og engasjerte medlemmer i streikevest. Fra ansatte som ikke var i streik, kom den ene støtteerklæringen etter den andre. Stå på! Vi heier på dere! Så bra at noen tør å bite fra seg! En forbipasserende kjøpte is til alle de streikende. Følelsen av nederlag fordunstet og ble erstattet av en annen: Stoltheten over medlemmene som kjempet for en prinsipielt viktig sak.
PRINSIPIELL SEIER. Streik i finansnæringen er nemlig ikke hverdagskost. De få gangene bankansatte har vært tatt ut i streik, har streiken raskt blitt avsluttet med tvungen lønnsnemnd.
- Det er helt utrolig at ambulansefly kan stå på bakken, mens finansnæringen ikke kan streike, sier Skaanes.
At årets bankstreik fikk pågå i hele fem dager, skyldtes at det bare var LO Finans sine 12
