- Over en hundreårsperiode er metan 32 ganger kraftigere klimagass enn CO2, så den spiller en stor rolle i klimaregnskapet, sier hun.
Økning fra 2007, enda kraftigere fra 2014
Metan har en levetid i atmosfæren på cirka ti år. Det vil si at det tar omtrent ti år før gassen omdannes til en annen forbindelse, eller tas opp i vegetasjon eller i havet.
Det finnes en rekke kilder til metan. Noen av dem er menneskeskapte, for eksempel olje- og gassinstallasjoner, kullgruver, drøvtyggende husdyr som kuer, branner, søppelfyllinger og rismarker. Andre er naturlige, som for eksempel våtmarker, ville drøvtyggere, og tinende permafrost i taiga og tundra.
Før den industrielle revolusjonen rundt år 1750 lå metannivåene i atmosfæren på rundt 700 milliarddeler (ppb). Etter det begynte nivåene å stige, helt fram til i dag.
- I perioden 1998-2006 så det ut til at metannivåene i atmosfæren hadde stabilisert seg, forteller Lund Myhre videre. Da var det stabile verdier i nesten ti år.
- Men i 2007 begynte nivåene å stige igjen, da med i gjennomsnitt seks ppb per år. Fra 2014 ser vi altså en enda kraftigere økning, på rundt syv til ti ppb i året.
Metanutviklingen fordrer enda bedre CO2-tiltak
Parisavtalen er den internasjonale avtalen som skal sørge for at verdens land klarer å begrense klimaendringene til mindre enn 2 grader, aller helst 1,5 grad. Hvert enkelt land skal lage en nasjonal plan for hvordan de skal kutte i klimagassutslipp. Målet er å hindre at den globale oppvarmingen gjør uopprettelig skade på natur og samfunn. For å oppnå dette, må det kraftige kutt til i utslippene av både CO2 og metan.
Siden de siste årenes kraftige økning i metan ikke var forutsett, er det heller ikke tatt tilstrekkelig hensyn i oppfølgningen av Parisavtalen. I den si
