Fagbevegelsen sitter med en viktig nøkkel til fremtidige endringer av AFP-ordningen. - Hvis ordningen skal overleve på lang sikt, må den fylle en funksjon som ikke dekkes av andre ordninger for tjenestepensjon. Det peker i retning av man får en reform som gjør at AFP igjen kommer sliterne til gode, mener seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning ved Universitetet i Oslo. Røed er en av de profilerte samfunnsøkonomene som i en årrekke har deltatt i den offentlige debatten om pensjon og velferdsgoder i Norge.
Tilbake til røttene
AFP var opprinnelig en ordning myntet på sliterne som trengte et tilbud om tidlig pensjonering i årene som ledet opp til pensjonsreformen, som kom i 2011. Og pensjonsreformen medførte at AFP måtte tilpasse seg det nye regimet. Seniorforsker Axel West Pedersen ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) omtalte denne tilpasningen i et foredrag nylig. - Omdannelsen av AFP i privat sektor fra en tidlig pensjon til en nøytral tilleggspensjon var et columbi egg, mente Axel West Pedersen. «Kreativ sosialpolitisk ingeniørkunst», er forskerens karakteristikk.
En gordisk knute
Etter disse endringene er det imidlertid ikke lett å komme med grunnleggende endringer av AFP, eller å erstatte den avtalefestede pensjonen med en annen pensjonsform. En gordisk knute, er Axel West Pedersens uttrykk.
En rapport om virkningene av AFP i privat sektor ble nylig fremlagt av NHO og LO. NHO-sjef Kristin Skogen Lund er enig i at målene for AFP er oppnådd, men har samtidig advart mot svakhetene i ordningen. NHO-sjefen mener blant annet at ordningen ikke er bærekraftig på lang sikt.
LO-leder Hans Christian Gabrielsen har på sin side pekt på de positive virkningene av AFP-ordningen. Den har ikke minst bidratt til at mange kvinnelige seniorer har fått løftet sin fremtidige pensjonsinntekt ganske merkbart, slik at de faktisk har hatt råd til å forlate arbeidslivet når helsen trenger det.
Skepsisen mot AFP på lengre sikt kommer blant annet fra NHO, som viser til at underdekningen av ordningen blir formidabel.
Virker som den skal
Pensjonsforsker West Pedersen fastslår at AFP-rapporten dokumenterer at det nye pensjonsregimet - med pensjonsreformen og en nøytral AFP-tilleggspensjon - virker som det skal. Den effektive avgangsalderen er blitt høyere, særlig i private virksomheter med AFP-rett. Fleksibiliteten i pensjonssystemet - der mange seniorer kan velge å starte uttak av pensjon, også med AFP, og samtidig fortsette å jobbe, er åpenbart populært. Seniorforsker Røed ved Frischsenteret har tidligere påpekt - også på seniorpolitikk.no - at AFP er en sårbar pensjonsform. - Hva synes du nå - er frontene rundt AFP fastlåste? - Det virker nok litt fastlåst nå, men tingene kan jo endre seg. Personlig tror jeg ikke at AFP-ordningen blir avviklet i første omgang. Fagbevegelsen har investert atskillig i AFP opp gjennom årene. Arbeidstakerne kan hevde at de har gitt avkall på ordinære lønnstillegg i tidligere oppgjør for å bygge opp om AFP, som dessuten er basert på tariffavtaler og egentlig er et uttrykk for styrken ved den organiserte delen av arbeidslivet i privat sektor, sier Røed.
Spår ny debatt
- Det ligger likevel an til en diskusjon om AFP, tilføyer Knut Røed, som ser to hovedelementer i denne debatten: De såkalte AFP-fellene blir et diskusjonstema. De kan ramme enkelte arbeidstakere hardt og urettferdig. Hvis du mister jobben kort tid før 62 år, eller blir langtidssyk, eller sagt opp, mister du AFP brått og brutalt. AFP er jo en kvalifikasjonsordning som blant annet innebærer at du må stå i jobben i minst 7 av de siste 9 årene før du kan ta ut AFP. Ordningen er med andre ord basert på kvalifikasjoner, ikke opptjening i vanlig forstand.
AFP like god for alle
Det andre hovedelementet i diskusjonen er at dagens AFP ikke lenger har de samme positive fordelingsmessige virkningene som den gamle AFP-ordningen hadde. AFP er ikke lenger forbeholdt de såkalte sliterne, men er blitt en pensjonsordning som er like god for alle arbeidstakerne i AFP-bedrifter. - Utfordringen framover blir å få inn igjen de fordelingspolitiske hensynene i AFP, men uten å oppmuntre folk til å trekke seg unødvendig tidlig ut av arbeidslivet, mener Røed. - Altså at AFP igjen blir øremerket for sliterne i arbeidslivet? - Det er ingen tvil om at det i praksis ofte er langt vanskeligere for en bussjåfør å jobbe til langt ut i 70-årene enn for en professor. Pensjonsreformens idé er jo basert på at man skal kunne jobbe lenger for å kompensere for at økt levealder gir lavere årlig pensjon. Det finnes imidlertid tunge yrker som gir mer slitasje enn i andre bransjer. Og kanskje vil man igjen få en AFP-ordning som i en eller annen form blir fokusert på denne delen av arbeidslivet. - Jeg vil i hvert fall mene at dette temaet er noe partene i arbeidslivet i fellesskap bør være opptatt av, når de diskuterer fremtidens pensjonsordninger, også AFP, sier Knut Røed.
Styrkeprøve i offentlig sektor
Seniorforskeren peker også på at vi nå står foran en omlegging av tjenestepensjonsordning og AFP i offentlig sektor, med en tilpasning også i denne halvdelen av økonomien til selve pensjonsreformen. Og da kan det skje at AFP i privat og offentlig sektor blir nokså lik hverandre. - En felles AFP vil kunne være det beste, ikke minst av hensyn til mobiliteten mellom privat sektor og offentlig sektor. Men det er kanskje litt optimistisk, sier Røed.
Også Axel West Pedersen har stilt spørsmålstegn ved pensjonssystemet i privat sektor i Norge. Det består for tiden av de tre elementene folketrygden, vanlig tjenestepensjon og AFP. Det er minst ett for mye, mener pensjonsforskeren.
West Pedersen ser tre muligheter: Enten blir AFP innbakt i folketrygden, eller i tjenestepensjonsordningene, eller blir en målrettet pensjonsordning rettet mot de såkalte sliterne.
