Et regjeringsutnevnt utvalg la i fjor fram flere forslag til hvordan landbruksmarkedene kan balanseres.
I et av forslagene er det markedet selv som skal sørge for balanse, gjennom tilbud og etterspørsel. Regjeringen skal følge opp rapporten i landbruksmeldinga, som skal komme i høst.
Yves Leduc, direktør for politikk og handel i organisasjonen Dairy Farmers of Canada, besøkte Norge i forrige uke. Han kaller systemet Norge har i dag, fornuftig.
- Jeg syns dere har et godt system. Dersom det fungerer for dere, så behold det. Hva er alternativet? Går dere vekk fra markedsregulering, vil bøndene lide. Se på de europeiske bøndene. Og Europa er ikke et helt fritt marked. Det har høy beskyttelse, minner Leduc om.
Kan ikke konkurrereHan peker på at Norge er et av landene med høyest produksjonskostnader i verden.
- Er dere i stand til å konkurrere med New Zealand? For det er de som er konkurrenten. De vil kanskje ikke kunne levere drikkemelk til dere, men de har likevel enorm innflytelse på hvilken pris bonden får, verden over - uansett hvor høye produksjonskostnadene er. Dersom dere tror dere kan konkurrere med New Zealand, så er det fint. Men det tror ikke jeg, sier Leduc.
- Hvis dere deregulerer, og industrien ikke lenger er konkurransedyktig i hjemmemarkedet sitt, mister dere industrien. Det er ikke bare bøndene som kan forsvinne, men også matvareindustrien, jobbene til de som arbeider der, og ringvirkningene sektoren lager. Matvaresektoren påvirker hele økonomien, sier Leduc.
Mange likhetstrekkSystemet for å balansere melkemarkedet i Canada og Norge har mange likhetstrekk.
- Det er forskjeller, men prinsippene bak er stort sett like, forteller direktøren.
Det canadiske systemet er bygd på tre pilarer: Importkontroll, produksjonsbegrensning og melkepriser som tar hensyn til produksjonskostnadene.
ImportkontrollCanada importerer rundt 10-15 prosent av forbruket av melk og meierivarer. Det
