Karl-Ragnar Åström, født 9. februar 1920, vokste opp som yngst i en søskenflokk på fem. Til tross for datidens forventninger om at den eldste skulle ta over, var det nettopp Karl-Ragnar som endte opp med å ta over familiegården midt på 1940-tallet, etter å ha utdannet seg som agronom (høyskoleutdanning i Sverige). På gården var han svært opptatt av mekanisering, og han bidro selv i høy grad til å forenkle arbeidsmetoder og forbedre maskiner.
To kompanjonger bak navnetI 1946 kom han over et bilde av en frontlaster i et amerikansk tidsskrift. Frontlaster var på den tiden et ukjent begrep i Sverige, men bildet vekket ideen om selv å konstruere en i gårdssmia. Tanken ble omsatt til handling, og i 1949 ble produksjonen startet opp i liten skala. Traktorene på denne tida var ikke utrustet med noe hydraulikksystem, så dette måtte kjøpes inn, mens selve sylinderne produserte de selv. Fem år etter startet Ålö-Maskiner - som hadde blitt registrert som firmanavn i 1950 - selv med produksjon av hydraulikkpumper.
Karl-Ragnar Åström hadde da gått i kompaniskap med Alf Lövgren, og navnet ÅLÖ kommer av initialene Å i Åström og LÖ i Lövgren. Sistnevnte forlot imidlertid firmaet midt på femtitallet, men navnet bestod.
Debut i NorgeDet opprinnelige lasterkonseptet, med en lasterarm fastmontert på traktoren og en ettermontert hydraulikkpumpe, ble beholdt fram til 1958 (se faktaboks). Da introduserte Ålö verdens første «snabbkopplade lastare»: Quicke.
Quicke oppfylte kravene om å være enkel og rask å koble av og på, kunne kobles til traktorens hydraulikk og var enkel å bytte redskap på. Systemet ble patentsøkt og godkjent i 1963, og navnet Quicke er 54 år etter den fremste merkevaren hos Ålö. Patentet beskyttet dog ikke mot at konkurrenter kunne produsere lignende hurtigkoblinger, og midt på 1960-tallet fantes det et tjuetalls andre lasterprodusenter i Sverige.
Likevel overgikk salget enhver forventing, og allerede i 1963 fantes det 10 000 Quicke-eiere bare i Sverige. Dette kunne man i stor grad takke distribusjonen gjennom BM-Volvo. Gjennom dette samarbeidet startet det også eksport, der den første utenlandske samarbeidspartneren het Felles
