Traktor
25.06.2026
Den 12. januar 1976 overtok Norske Felleskjøp importen av John Deere landbruksmaskiner. Etter kort tid innførte felleskjøpene den nye FK-logoen med fargeprofilen i grønt og gult.
50 år seinere er både importøren og produsenten de to samme aktørene. Og begge har fortsatt fargeprofilen til felles.
Traktor har grovberegnet at FK har importert og levert rundt 36.000 John Deere-traktorer siden starten i 1976. I hele ti av disse femti årene er det tatt inn minst 1.000 traktorer. Sett i ettertid er det allikevel finurlig å notere at det skulle gå 26 år før John Deere gjennom FK skulle havne på toppen av den norske årsstatistikken for nyregistreringer.
Med unntak av Eikmaskin, som har fulgt Massey Ferguson siden tidenes morgen, så er historien om felleskjøpenes langvarige tilknytning til John Deere en ganske unik
fortelling fra den norske landbruksmaskinbransjen. Felleskjøpene er fortsatt eid av norske bønder, John Deere er fortsatt en helt selvstendig maskinprodusent. Begge aktørene har selvfølgelig endret seg siden samarbeidet startet, men i prinsippet er alt ved det gamle.
Det er nettopp det som er det unike, sammenlignet med andre konstellasjoner.
John Deere byttet importør Først må vi tilbake til 1970-årene. På vegne av alle de norske felleskjøpene hadde Felleskjøpenes innkjøpskontor en avtale med
Volvo BM, inngått i 1968. Den innebar at felleskjøpene skulle være eneforhandlere av de svenske traktorene og skurtreskerne, flere av felleskjøpene var dessuten representanter for den samme produsentens gule anleggsmaskiner. Det ble i denne tiden satset enormt på å bygge ut salgsavdelinger og verksteder.
Sommeren 1975 ga ledelsen hos Volvo BM beskjed om at Volvo-konsernet ville trappe ned sin satsning på landbruket, og det var derfor fritt opp til FK å se seg om etter nye muligheter.
Styret i Norske Felleskjøp nedsatte et utvalg for å utrede saken nærmere. 10. september kom utvalget med en innstilling om å gå i forhandlinger med John Deere i Tyskland. Om andre alternativer var reelle, forblir ukjent.
Forhandlingene ble fullført i løpet av samme måned, og den 9. oktober 1975 ble avtalen undertegnet.
Den slo ned som ei bombe hos Nanset Standard i Larvik, som var norsk importør av John Deere. Traktor har tidligere omtalt rettsakene som fulgte, i kjølvannet av det som hadde skjedd bak ryggen på larvikingene, i dag velkjent som Nasta.
Droppet de minste modellene Avtalen ga felleskjøpene enerett på maskinene fra John Deere, nærmere bestemt jordbrukstraktorer og høstemaskiner. Mot slutten av 1975 ble fagredaktør Rudolf Vie i Norsk Landbruk invitert til Tyskland for å besøke traktorfabrikken i Mannheim.
I bladets første nummer i 1976 sto rapporten på trykk. Vie kunne fortelle om at USAbaserte John Deere hadde 18 fabrikker, hvorav seks i Europa. Traktorfabrikken i Mannheim hadde 2.700 ansatte og en årlig produksjon på omtrent 35.000 enheter. Skurtreskerne og andre høstemaskiner ble produsert i Zweibrücken, dieselmotorene kom fra Orleans i Frankrike.
Fabrikken i Mannheim presenterte en oppdatert 30-serie, dels teknisk, dels av utseende. Det kan nevnes at Landbruksteknisk
Institutt (LTI) ga John Deere 2130 svært gode skussmål i en offisiell prøve publisert i 1974.
Effektområdet i 30-serien spente fra 35 til 92 hk DIN. Enda større modeller ble tatt inn fra USA, med det unike SG-førerhuset som standard. Felleskjøpet valgte å droppe de to
Gå til medietTraktor har grovberegnet at FK har importert og levert rundt 36.000 John Deere-traktorer siden starten i 1976. I hele ti av disse femti årene er det tatt inn minst 1.000 traktorer. Sett i ettertid er det allikevel finurlig å notere at det skulle gå 26 år før John Deere gjennom FK skulle havne på toppen av den norske årsstatistikken for nyregistreringer.
Med unntak av Eikmaskin, som har fulgt Massey Ferguson siden tidenes morgen, så er historien om felleskjøpenes langvarige tilknytning til John Deere en ganske unik
fortelling fra den norske landbruksmaskinbransjen. Felleskjøpene er fortsatt eid av norske bønder, John Deere er fortsatt en helt selvstendig maskinprodusent. Begge aktørene har selvfølgelig endret seg siden samarbeidet startet, men i prinsippet er alt ved det gamle.
Det er nettopp det som er det unike, sammenlignet med andre konstellasjoner.
John Deere byttet importør Først må vi tilbake til 1970-årene. På vegne av alle de norske felleskjøpene hadde Felleskjøpenes innkjøpskontor en avtale med
Volvo BM, inngått i 1968. Den innebar at felleskjøpene skulle være eneforhandlere av de svenske traktorene og skurtreskerne, flere av felleskjøpene var dessuten representanter for den samme produsentens gule anleggsmaskiner. Det ble i denne tiden satset enormt på å bygge ut salgsavdelinger og verksteder.
Sommeren 1975 ga ledelsen hos Volvo BM beskjed om at Volvo-konsernet ville trappe ned sin satsning på landbruket, og det var derfor fritt opp til FK å se seg om etter nye muligheter.
Styret i Norske Felleskjøp nedsatte et utvalg for å utrede saken nærmere. 10. september kom utvalget med en innstilling om å gå i forhandlinger med John Deere i Tyskland. Om andre alternativer var reelle, forblir ukjent.
Forhandlingene ble fullført i løpet av samme måned, og den 9. oktober 1975 ble avtalen undertegnet.
Den slo ned som ei bombe hos Nanset Standard i Larvik, som var norsk importør av John Deere. Traktor har tidligere omtalt rettsakene som fulgte, i kjølvannet av det som hadde skjedd bak ryggen på larvikingene, i dag velkjent som Nasta.
Droppet de minste modellene Avtalen ga felleskjøpene enerett på maskinene fra John Deere, nærmere bestemt jordbrukstraktorer og høstemaskiner. Mot slutten av 1975 ble fagredaktør Rudolf Vie i Norsk Landbruk invitert til Tyskland for å besøke traktorfabrikken i Mannheim.
I bladets første nummer i 1976 sto rapporten på trykk. Vie kunne fortelle om at USAbaserte John Deere hadde 18 fabrikker, hvorav seks i Europa. Traktorfabrikken i Mannheim hadde 2.700 ansatte og en årlig produksjon på omtrent 35.000 enheter. Skurtreskerne og andre høstemaskiner ble produsert i Zweibrücken, dieselmotorene kom fra Orleans i Frankrike.
Fabrikken i Mannheim presenterte en oppdatert 30-serie, dels teknisk, dels av utseende. Det kan nevnes at Landbruksteknisk
Institutt (LTI) ga John Deere 2130 svært gode skussmål i en offisiell prøve publisert i 1974.
Effektområdet i 30-serien spente fra 35 til 92 hk DIN. Enda større modeller ble tatt inn fra USA, med det unike SG-førerhuset som standard. Felleskjøpet valgte å droppe de to
