Fagpressenytt

Samfunnet vårt er preget av raske forandringer, mye informasjon og sosiale medier. Det skaper grobunn for uro og konsentrasjonsvansker hos barn og unge, og stressrelaterte lidelser øker. Vi skal prestere og være tilgjengelig store deler av døgnet. I barnehagen har hvilestunden måttet vike for dokumentasjon og læringskrav, og pauser fylles med elektronisk aktivitet. Vi «multitasker» og tåler mindre å kjede oss. Det gir grunn til å stille spørsmålet: Hvordan kan vi skape gode omsorgsog utviklingsmiljøer for barn i vår travle tid? Og hvordan ivareta voksne i barnehagen, slik at de kan møte barna med nærvær og empati?

TILSTEDEVÆRENDE VOKSNE
Før var alle overganger og mellomrom mellom aktiviteter pauser hvor vi kanskje kjedet oss. Nå fylles de ofte med elektronisk aktivitet. Når oppmerksomheten er spredt i flere retninger svekkes kvaliteten i vårt nærvær overfor andre, og det indre stressnivået øker. Stress kan svekke den pedagogiske kvaliteten i arbeidet med barn, selv om vi i det ytre gjør de riktige tingene.
Barn trenger voksne som er til stede, ikke bare fysisk men også mentalt og følelsesmessig. Det innebærer at vi som arbeider med barn må bevisstgjøre oss distraksjoner og ta i bruk redskaper for å regulere eget stress og uro. Slik at vi kan være nærværende, gode omsorgspersoner, også når stress og kaos råder. (Sælebakke 2015).
STRESS OG PEDAGOGENS UTFORDRING
I barnehagen kan trykket være høyt og oppgavene mange. Det er utvidede krav til læring og dokumentasjon. Enkeltbarns behov, gruppas dynamikk og personalet skal ivaretas. Pauser fylles med skjermbruk. Pedagogens virkelighet kan dermed bestå av utallige gjøremål uten særlig opphold. Å være i konstant utadrettet aktivitet uten regelmessige pustepauser kan gi et fragmentert sinn, stress-symptomer og på sikt føre til utmattelse. I USA har økende utbrenthet i helse- og omsorgsyrker fått begrepet «Compassion-Fatigue». Det viser til at det å yte omsorg uten å ha tilstrekkelig fokus