Kjøkkenskriveren
03.09.2019
I høst har Oslo universitetssykehus HF to grunner til å feire: Det er ti år siden fusjonen mellom Rikshospitalet og universitetssykehusene Ullevål og Aker. I tillegg er det ti år siden matkonseptet 1-2-3 Servér ble rullet ut i stor skala.
«Med konseptet 1-2-3 Servér tar Oslo universitetssykehus sykehusmaten til nye høyder», skrev Kjøkkenskriveren for ti år siden. En pilot som var testet ut på noen utvalgte avdelinger viste positive resultater og svarte på flere utfordringer som både pasientene, kokkene og sykehuset hadde. Datidens brettservering ble sett på som både plasskrevende, avleggs og dyr. Bare porselen som ble knust i transporten til og fra kjøkkenet var oppe i én million kroner i året.
- Med brettservering serverte vi lun middag, sier Egil Brevik, avdelingsleder/kjøkkensjef på Hovedkjøkkenet Ullevål.
Med 1-2-3 Servér ble det slutt på det. Nå fikk ikke pasientene bare mulighet for å velge hva de ønsket å spise ut fra en meny. De fikk også velge når de ønsket å spise.
VERDENS RASKESTE
Det tok tid å markedsføre konseptet internt. Egil Brevik husker med gru oppslaget i NRK: «Sykehus serverer mikromat». Assisterende kjøkkensjef Astrid Ridderholt minnes hvordan de startet på noen få utvalgte avdelinger og spredte ordningen gradvis der hvor motstanden ikke var alt for stor. Etter ti år er konseptet godt innarbeidet. Både pasientene og kokkene er fornøyde med modellen; de syke for fleksibiliteten og utvalget. Kokkene for at de får lov til å lage mat og dermed bruke fagkompetansen sin. Det utvikles stadig nye retter. Totalt h
Gå til mediet- Med brettservering serverte vi lun middag, sier Egil Brevik, avdelingsleder/kjøkkensjef på Hovedkjøkkenet Ullevål.
Med 1-2-3 Servér ble det slutt på det. Nå fikk ikke pasientene bare mulighet for å velge hva de ønsket å spise ut fra en meny. De fikk også velge når de ønsket å spise.
VERDENS RASKESTE
Det tok tid å markedsføre konseptet internt. Egil Brevik husker med gru oppslaget i NRK: «Sykehus serverer mikromat». Assisterende kjøkkensjef Astrid Ridderholt minnes hvordan de startet på noen få utvalgte avdelinger og spredte ordningen gradvis der hvor motstanden ikke var alt for stor. Etter ti år er konseptet godt innarbeidet. Både pasientene og kokkene er fornøyde med modellen; de syke for fleksibiliteten og utvalget. Kokkene for at de får lov til å lage mat og dermed bruke fagkompetansen sin. Det utvikles stadig nye retter. Totalt h