- Hvem jeg egentlig er? Er det interessant, da? Jeg er jo bare en kjedelig tobarnsmor som bor i rekkehus på Holmlia, sa Esmark til Natur & miljø da hun begynte i 2012.
Kjedelig tobarnsmor i rekkehus, du liksom. Det er bare en person som har sittet lenger i denne jobben, og det er Naturvernforbundets første generalsekretær Magne Midtun. Med det har Esmark skrevet seg inn i historiebøkene som en av forbundets viktigste ledere. I likhet med Midtun har hun ledet forbundet i en tid med sterk vekst og framgang. I løpet av hennes tid som generalsekretær har Naturvernforbundet fått 16 810 flere medlemmer og 26 flere aktive lokallag. Formålskapitalen har økt med ni millioner, og overføringene til lokal- og fylkeslagene er mer enn tidoblet. Veksten kan bare sammenlignes med miljøbølgene på 1970-tallet og tidlig på 1990-tallet.
- Dette er noe jeg er så stolt av, særlig det at lagene får mer støtte og mer ressurser, sier Esmark.
Maren Esmark markerer motstand mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja.
Ensomt å være generalsekretær
Natur & miljø har fått et intervju i den travle hverdagen hennes, presset inn mellom arbeidsmiljøutvalgets møte og Marens prosjekt med å plante påskeliljer i blomsterkassa på balkongen utenfor kontoret i Oslo. For Esmark gjør alt. Hun er på jobb sent og tidlig, skriver sakspapirer, går i møter med partnere, skrur av bordbein og, ja akkurat, planter påskeliljer på balkongen.
Gjennom sine snart ti år som generalsekretær har hun reist over hele landet, møtt tillitsvalgte, utfordret politikere, demonstrert, ledet møter og ofte vært å se i mediene. Hun har slukket branner, nedbemannet, bygd opp og utviklet. Det er ingen spøk å være generalsekretær i Naturvernforbundet. Det har krevd mye tid og krefter. Likevel er hun nesten alltid blid og energisk.
- Hvor henter du kreftene dine fra?
- Fra mennesker. Jeg er veldig glad i mennesker, og blir lett kjent med folk. Og så er jeg glad i humor, at vi kan le av ting. Det gjør alt så mye hyggeligere og lettere. Jeg setter også stor pris på alle jeg treffer i lokallagene, alle disse menneskene med glimt i øyet som jobber i det daglige med de lokale miljøsakene. Det inspirerer meg.
- Men det er mye ansvar og arbeidspress?
- Det å alltid være sjefen, det er tungt, å vite at det til syvende og sist er mitt ansvar at vi går videre. Jeg må både dytte bak og dra foran. Det er tidvis ensomt å v
