Cecilie Andersson
Rektor, Bergen Arkitekthøgskole (BAS)
- Hvordan ser du for deg arkitekturen i Norge de neste ti årene?
- Man kan jo både håpe, drømme, ønske og frykte. Jeg vet ikke hva som er riktigst, men jeg blir i hvert fall optimistisk hver gang vi uteksaminerer et nytt kull og ser hva de får til. Jeg tror også at den erklærte miljøkrisen, som flere og flere kommuner og organer begynner å ta på alvor, vil føre til radikale grep i både byutvikling og bygninger. Jeg tror også at vi får flere sympatiske prosjekter, med blant annet økt bokvalitet i sentrum.
- Hvilke nye prosjekter vil definere Bergen arkitektonisk de neste ti årene?
- Den første traseen av bybanen endret mye, og nå går det videre med flere nye linjer. Den første traséutbygningen hadde et noe Klondyke-aktig preg over seg, men nå håper vi på en mer nennsom bygging. Det vil være med å gi ny giv til områder som Åsene, den største bydelen i Bergen, som er delt i to av en motorvei. Dette har vært på agendaen i 20 år, men er blitt mulig først nå - som resultat av en ny bevissthet. Ellers har bofelleskapet i Grønneviksøren, den første Europan-tomten i Bergen, stort potensiale. Der brukes det mye ressurser fra kommunen. Det jeg frykter aller mest, er at bygningsarven vår råtner på rot.
Kenneth Dahlgren
Sosiolog, sjef for byutvikling og samfunn i Aspelin Ramm
- Hvordan ser du for deg arkitekturen i Norge de neste ti årene?
- Det mest åpenbare er at arkitekter og planleggere nå tar en tydeligere samfunnsrolle, de tar større del i samfunnsendringsprosesser. I det henseende gjør man seg viktigere og får seg en stadig sterkere rolle. Du kan si at mye av det siste tiåret har gått med på å rette opp feilskjær fra tidligere tider, men vi ser nå hvordan arkitektrollen begynner å romme alt fra medvirkning og samarbeid med ulike aktører til helhetlig tenkning og visjoner om hvordan samfunnet, ikke bare tomta, skal se ut. Vi er på god vei, flere og flere arkitekter blir samfunnsaktører i debatten. Ett eksempel er Arild Eriksen fra Fragment, som er blitt en talsperson for alternative boløsninger. Rolleforståelsen og prosesskvaliteten endres. I en litt større fortelling kan man si at vi vil oppleve en kvalitativ dreining, med mer fokus på kvalitet i alt fra boliger til arbeidsplasser. Det reises fremdeles mye ræl, det er ikke et paradigmeskifte, men vi snakker i hvert fall mye om det. Store utbyggere som Selvaag tar jobben på alvor og ser tilbake til røttene sine, da man tenkte helhetlige prosjekter og bygget nabolag, ikke bare leiligheter.
- Hvilke nye prosjekter vil definere Oslo arkitektonisk de neste ti årene?
- Oslo vil preges av store byggeprosjekter som Regjeringskvartalet, flyttingen av NRK og fortsettelsen på Fjordbyen ved Filipstad og Grønlikaia. Du kan si at det både er positivt og negativt, men såpass store prosje
