Første steg
27.05.2022
Da mammaen til Astrid og Jenny fikk kreft, var det viktig for dem å ha normale dager i barnehagen.
Det viktigste for oss var å ha et normalt liv. Vi valgte tidlig å være åpne med barna og barnehagen. Jorun ville det, forteller Joachim Skouverøe. Han står på kjøkkenet og kutter opp sukkererter, tomater og agurk til middagen sammen med barna Astrid (5) og Jenny (8). Det er to år siden den kjære kona hans og mammaen deres døde etter tre års kamp mot kreften, kun 34 år gammel.
BA OM EN SAMTALE
I januar 2018 fikk Jorun påvist livmorhalskreft.
- Vi fikk først vite at det så ut som den ikke hadde spredd seg. Vi var veldig glade, selv om det betydde at vi ikke kunne få flere barn, forteller Joachim. To uker seinere oppdaget legene en sort prikk på skjelettet. Kreften hadde spredd seg, og ingen behandling virket på den aggressive kreften. Jorun Berntsen Skouverøe fikk livsforlengende behandling og jobbet som leder for digitale brukerinntekter og abonnement i Aftenposten helt frem til to dager før hun døde i april 2020.
- Jeg hadde en uke normal pappaperm før det ble kreftoppfølgning. Midt oppe i det hele klarte vi å finne en normalitet. Du er ikke død før du er død, sa vi - og tenkte at akkurat nå har vi det bra, forteller Joachim. Da kona ble syk, innkalte de barnehagen til samtale. Bjerkedalen barnehage var på tilbudssiden med en gang, og tilbød dem til og med barnevakt. De trengte ikke det, fordi de har et stort nettverk av besteforeldre og familie rundt seg.
- Det viktigste for oss var at barna hadde det bra i barnehagen. Var de lei seg, ville vi vite om det. Vi ba barnehagen spørre barna en gang for mye heller enn en gang for lite. Barnehagen hadde en lav terskel for å ringe eller sende oss en melding, forteller Joachim. Jentene brukte også hverandre mye i barnehagen. Var Astrid lei seg, gikk hun ofte til Jenny for å få trøst.
REAGERTE ULIKT
- Barna var lite preget av sykdommen i hverdagen. Vi hadde forberedt oss veldig på hva vi skulle si til dem da Jorun ble syk. Reaksjonen fra jentene da vi fortalte det va
Gå til medietBA OM EN SAMTALE
I januar 2018 fikk Jorun påvist livmorhalskreft.
- Vi fikk først vite at det så ut som den ikke hadde spredd seg. Vi var veldig glade, selv om det betydde at vi ikke kunne få flere barn, forteller Joachim. To uker seinere oppdaget legene en sort prikk på skjelettet. Kreften hadde spredd seg, og ingen behandling virket på den aggressive kreften. Jorun Berntsen Skouverøe fikk livsforlengende behandling og jobbet som leder for digitale brukerinntekter og abonnement i Aftenposten helt frem til to dager før hun døde i april 2020.
- Jeg hadde en uke normal pappaperm før det ble kreftoppfølgning. Midt oppe i det hele klarte vi å finne en normalitet. Du er ikke død før du er død, sa vi - og tenkte at akkurat nå har vi det bra, forteller Joachim. Da kona ble syk, innkalte de barnehagen til samtale. Bjerkedalen barnehage var på tilbudssiden med en gang, og tilbød dem til og med barnevakt. De trengte ikke det, fordi de har et stort nettverk av besteforeldre og familie rundt seg.
- Det viktigste for oss var at barna hadde det bra i barnehagen. Var de lei seg, ville vi vite om det. Vi ba barnehagen spørre barna en gang for mye heller enn en gang for lite. Barnehagen hadde en lav terskel for å ringe eller sende oss en melding, forteller Joachim. Jentene brukte også hverandre mye i barnehagen. Var Astrid lei seg, gikk hun ofte til Jenny for å få trøst.
REAGERTE ULIKT
- Barna var lite preget av sykdommen i hverdagen. Vi hadde forberedt oss veldig på hva vi skulle si til dem da Jorun ble syk. Reaksjonen fra jentene da vi fortalte det va
