Utdanning
30.09.2016
Hvilke faktorer bidrar til å skape endring i lærernes praksis, og hvilke hindringer støter skolene på i arbeidet med å realisere dette målet?
Læringsmiljø og klasseledelse har de siste årene vært et viktig satsningsområde i grunnskolen så vel som i den videregående skolen. (Christensen et al 2013, Berg, Nordahl & Aasen 2014). Satsningen må ses i nær sammenheng med nasjonal og internasjonal forskning på området (Nordenbo et al, 2008; Hattie, 2009; Ogden 2014 og Berg, Nordahl & Aasen, 2014). Denne forskningen har understreket den tette sammenhengen mellom læringsmiljø og læringsutbytte og hva som kjennetegner god klasseledelse. I denne artikkelen vil vi sette søkelyset på hvordan man kan gjennomføre et lokalt utviklingsarbeid basert på denne kunnskapen. Hvilke faktorer bidrar til å skape endring i lærernes praksis, og hvilke hindringer støter skolene på i arbeidet med å realisere dette målet?
Bakgrunn
Utviklingsprosjektet vi beskriver, involverer tre videregående skoler i et fylke. Alle er kombinerte skoler med yrkesfag og studiespesialisering. Fylkeskommunen søkte Utdanningsdirektoratet om prosjektmidler og samordnet arbeidet. En viktig begrunnelse i skoleeiers søknad var et ønske om å involvere pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) for videregående skole i utviklingsarbeidet. Det ble også besluttet å hente inn ekstern veilednings- og fagbistand i gjennomføringen av prosjektet. Denne oppgaven ble gitt til Midt-norsk kompetansesenter for atferd.
De fire mest sentrale målene i prosjektplanen omfattet:
1) Å påvirke og styrke læringsmiljøet gjennom å øke deltakernes kompetanse, kunnskap og forståelse om hvordan skape et godt læringsmiljø.
2) Å gjøre erfaring med utprøving av ulike strategier for klasseledelse med vekt på relasjon, struktur og gode tilbakemeldinger.
3) Å styrke PPTs rolle i det systemrettede arbeidet mot den enkelte skole.
4) Å sikre at deltakerskolene utvikler en kollektiv delingskultur innad i egen skole.
I prosjektet har man lagt tre forskningsbaserte arbeidsmetoder til grunn for arbeidet (Fixsen et al, 2005; Irgens, 2012): a) Fagsamlinger på den enkelte skole med fokus på læringsmiljø og klasseledelse b) Gruppeveiledning med eksterne veiledere mellom fagsamlingene c) Praksisutprøving mellom veiledningene og erfaringsdeling under veiledningssamlingene.
Det er tre faser i arbeidet med å skape endring i organisasjoner: initiering, implementering og videreføring/institusjonalisering (Ertesvåg, 2012; Nordahl et al, 2006). Initiering handler om å fatte beslutninger om endringsarbeid. I initieringsfasen inngår også arbeidet med å motivere deltakerne og planlegge gjennomføringen. Implementeringsfasen handler om iverksettelse og gjennomføring av opplæring og utprøving. Den siste fasen, institusjonaliserings- eller videreføringsfasen, handler om evaluering av arbeidet og hvordan det tenkes videreført i organisasjonen. Hver fase inneholder ulike spesifikke utfordringer som er avgjørende for hvorvidt ønsket positiv endring etableres. Mer presisert vil utfordringer i endringsarbeid være knyttet til følgende spørsmål: I hvor stor grad vet deltakerne hva det konkrete målet med innsatsen er? Hvor forankret er det i organisasjonen, er innsatsen basert på en kollektiv beslutning? Hvor realistiske er endringsambisjonene? Er ledelse av arbeidet avklart og koordinert? Er modellen for gjennomføring kjent og forstått? Hvor godt involvert og lojale er de ansatte mot prosjektets mål og a
Gå til medietBakgrunn
Utviklingsprosjektet vi beskriver, involverer tre videregående skoler i et fylke. Alle er kombinerte skoler med yrkesfag og studiespesialisering. Fylkeskommunen søkte Utdanningsdirektoratet om prosjektmidler og samordnet arbeidet. En viktig begrunnelse i skoleeiers søknad var et ønske om å involvere pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) for videregående skole i utviklingsarbeidet. Det ble også besluttet å hente inn ekstern veilednings- og fagbistand i gjennomføringen av prosjektet. Denne oppgaven ble gitt til Midt-norsk kompetansesenter for atferd.
De fire mest sentrale målene i prosjektplanen omfattet:
1) Å påvirke og styrke læringsmiljøet gjennom å øke deltakernes kompetanse, kunnskap og forståelse om hvordan skape et godt læringsmiljø.
2) Å gjøre erfaring med utprøving av ulike strategier for klasseledelse med vekt på relasjon, struktur og gode tilbakemeldinger.
3) Å styrke PPTs rolle i det systemrettede arbeidet mot den enkelte skole.
4) Å sikre at deltakerskolene utvikler en kollektiv delingskultur innad i egen skole.
I prosjektet har man lagt tre forskningsbaserte arbeidsmetoder til grunn for arbeidet (Fixsen et al, 2005; Irgens, 2012): a) Fagsamlinger på den enkelte skole med fokus på læringsmiljø og klasseledelse b) Gruppeveiledning med eksterne veiledere mellom fagsamlingene c) Praksisutprøving mellom veiledningene og erfaringsdeling under veiledningssamlingene.
Det er tre faser i arbeidet med å skape endring i organisasjoner: initiering, implementering og videreføring/institusjonalisering (Ertesvåg, 2012; Nordahl et al, 2006). Initiering handler om å fatte beslutninger om endringsarbeid. I initieringsfasen inngår også arbeidet med å motivere deltakerne og planlegge gjennomføringen. Implementeringsfasen handler om iverksettelse og gjennomføring av opplæring og utprøving. Den siste fasen, institusjonaliserings- eller videreføringsfasen, handler om evaluering av arbeidet og hvordan det tenkes videreført i organisasjonen. Hver fase inneholder ulike spesifikke utfordringer som er avgjørende for hvorvidt ønsket positiv endring etableres. Mer presisert vil utfordringer i endringsarbeid være knyttet til følgende spørsmål: I hvor stor grad vet deltakerne hva det konkrete målet med innsatsen er? Hvor forankret er det i organisasjonen, er innsatsen basert på en kollektiv beslutning? Hvor realistiske er endringsambisjonene? Er ledelse av arbeidet avklart og koordinert? Er modellen for gjennomføring kjent og forstått? Hvor godt involvert og lojale er de ansatte mot prosjektets mål og a
