Forskerforum
31.10.2023
Den nye finansieringsmodellen legger opp til fortsatt store forskjeller mellom utdanninger i ulike kategorier. Hva skal avgjøre hvilken pris vi setter på en student? spør Silje Fekjær.
Med statsbudsjettets forslag til nye finansieringskategorier diskuterer sektoren nok en gang plasseringen av enkeltutdanninger. Det som mangler, er en diskusjon om hvor store forskjeller vi egentlig vil ha på finansieringen av ulike studentgrupper, og hvilke prinsipper som skal ligge til grunn for fordelingen.
Kategorier før og nå
Det avgjørende for hvor mye penger universiteter og høyskoler får når studentene våre produserer studiepoeng, er hvilken finansieringskategori utdanningen er plassert i. Det gamle finansieringssystemet delte utdanningene inn i seks kategorier, med medisin, odontologi, veterinær, luftfart og enkelte kunstfag på topp, mens humaniora, samfunnsfag, sosionom, reiseliv og økonomisk-administrative fag var på bunn i kategorien som ga minst penger. I det nye systemet som skal innføres fra 2025, er det kun tre kategorier. Medisin, veterinær og odontologi er nå alene i toppkategorien, mens humaniora, samfunnsfag og økonomisk-administrative fag er igjen alene i den nederste kategorien.
Diskusjonen om finansiering av utdanning handler gjerne om enkeltutdanninger og da alltid om utdanninger man mener bør komme i en høyere finansieringskategori.
Dette er høyst forståelig og betimelig: For den enkelte utdanning har det stor betydning hvordan utdanningen finansieres, og å ønske bedre betingelser for egne studenter og ansatte er et legitimt ærend. Samtidig mangler vi en diskusjon om hvor store forskjellene mellom kategoriene bør være, og hvilke prinsipper for fordeling som bør ligge til grunn.
Store forskjeller
Gå til medietKategorier før og nå
Det avgjørende for hvor mye penger universiteter og høyskoler får når studentene våre produserer studiepoeng, er hvilken finansieringskategori utdanningen er plassert i. Det gamle finansieringssystemet delte utdanningene inn i seks kategorier, med medisin, odontologi, veterinær, luftfart og enkelte kunstfag på topp, mens humaniora, samfunnsfag, sosionom, reiseliv og økonomisk-administrative fag var på bunn i kategorien som ga minst penger. I det nye systemet som skal innføres fra 2025, er det kun tre kategorier. Medisin, veterinær og odontologi er nå alene i toppkategorien, mens humaniora, samfunnsfag og økonomisk-administrative fag er igjen alene i den nederste kategorien.
Diskusjonen om finansiering av utdanning handler gjerne om enkeltutdanninger og da alltid om utdanninger man mener bør komme i en høyere finansieringskategori.
Dette er høyst forståelig og betimelig: For den enkelte utdanning har det stor betydning hvordan utdanningen finansieres, og å ønske bedre betingelser for egne studenter og ansatte er et legitimt ærend. Samtidig mangler vi en diskusjon om hvor store forskjellene mellom kategoriene bør være, og hvilke prinsipper for fordeling som bør ligge til grunn.
Store forskjeller
