Bondebladet
04.09.2025
Gården til Camilla Rostad og ektemannen omsetter for 60-70 millioner. - Vi må produsere det markedet etterspør. Grøntprodusentene er ganske ekstreme i den sammenheng, sier hun.
Sola stråler idet vi kommer inn på tunet hos Camilla Rostad og ektemannen Per Odd Gjestvang i midten av august. De to Skreia-bøndene, som driver stort med grønnsaker, har per da hatt en god vekstsesong. Det kan fort gå mot et nytt godt år for gården, som omsetter for så mye som 60-70 millioner kroner årlig. Til sammenligning var omsetningen på rundt 600 000 kroner for vel 30 år siden.
På vei opp til tunet hilser vi kjapt på en av sesongarbeiderne. Dem er det mange av på Nordre Vang Gård i Totenvika - Gjestvangs hjemgård. I sesong har ekteparet i alt 70 ansatte, og en del av dem er innkvartert på gården. Sesongarbeiderne er blant annet polakker, ukrainere og vietnamesere, men også en del nordmenn - herunder folk fra hele Toten. Stort sett er det de samme folka som kommer tilbake år etter år. Da er de på gården et halvt år.
Sammen bidrar denne gjengen godt til vekst i en sektor som Stortinget mener skal spille en mye større rolle i norsk jordbruk.
Grønt lys fra politikerne
Når vi møter Camilla Rostad, er det høysesong for mye av det som dyrkes på gården: Rotgrønnsaker. På Nordre Vang gård driver ekteparet med både gulrøtter, kålvekster, purre, løk, stangselleri og ikke minst agurk. Produksjonen skjer både i veksthus og på friland. Siden 2003 har paret dessuten drevet både konvensjonelt og økologisk.
- I 2003 ble det satset en del på økologisk i Norge. Vi så markedsmuligheter der. For det andre var vi nysgjerrige på det agronomiske. I dag har vi et jorde i karens, på 100 mål, for purre, kål og erter. Disse blir levert som konvensjonelt, men legges om til økologisk på sikt. Vi er opptatt av den spydspissfunksjonen økologisk har, forteller Rostad, som i mars ble valgt til ny fylkesleder i Innlandet Bondelag.
I juni vedtok Stortinget en ny målsetting om produksjon av økologisk mat: 10 prosent av det totale jordbruksarealet skal være økologisk innen 2032. Målet skal kombineres med «virkemiddel som stimul
Gå til medietPå vei opp til tunet hilser vi kjapt på en av sesongarbeiderne. Dem er det mange av på Nordre Vang Gård i Totenvika - Gjestvangs hjemgård. I sesong har ekteparet i alt 70 ansatte, og en del av dem er innkvartert på gården. Sesongarbeiderne er blant annet polakker, ukrainere og vietnamesere, men også en del nordmenn - herunder folk fra hele Toten. Stort sett er det de samme folka som kommer tilbake år etter år. Da er de på gården et halvt år.
Sammen bidrar denne gjengen godt til vekst i en sektor som Stortinget mener skal spille en mye større rolle i norsk jordbruk.
Grønt lys fra politikerne
Når vi møter Camilla Rostad, er det høysesong for mye av det som dyrkes på gården: Rotgrønnsaker. På Nordre Vang gård driver ekteparet med både gulrøtter, kålvekster, purre, løk, stangselleri og ikke minst agurk. Produksjonen skjer både i veksthus og på friland. Siden 2003 har paret dessuten drevet både konvensjonelt og økologisk.
- I 2003 ble det satset en del på økologisk i Norge. Vi så markedsmuligheter der. For det andre var vi nysgjerrige på det agronomiske. I dag har vi et jorde i karens, på 100 mål, for purre, kål og erter. Disse blir levert som konvensjonelt, men legges om til økologisk på sikt. Vi er opptatt av den spydspissfunksjonen økologisk har, forteller Rostad, som i mars ble valgt til ny fylkesleder i Innlandet Bondelag.
I juni vedtok Stortinget en ny målsetting om produksjon av økologisk mat: 10 prosent av det totale jordbruksarealet skal være økologisk innen 2032. Målet skal kombineres med «virkemiddel som stimul
