Forventninger
Begrepet livsmestring forklares ikke i rammeplanen, men i kunnskapsløftet. Vi antar at det er fordi barnehagen anses som en frivillig del av barn og unges utdanningsløp. Livsmestring beskrives som « å kunne forstå og å kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv» (Kunnskapsdepartementet 2017, s. 13). Det knyttes forventninger til at barn og unge skal ha forståelse for hvilke faktorer som kan ha betydning for eget liv, og gradvis lære å mestre livet. På sikt mener man at dette kan føre til høyere livskvalitet. Men kan høy livskvalitet reduseres til en balanse mellom de krav omgivelsene stiller, og de forutsetninger som enkeltmennesket har? Kan faktorer vi anser som relevante i dag være brukbare i en ukjent fremtid?
Livsmestring og sannhet
Rammeplanen er ikke verdinøytral, men et politisk dokument skrevet av Kunnskapsdepartementet. Ord og begreper som brukes i styringsdokumenter er bærere av ulike måter å tenke på. Ifølge teoretikerne Foucault og Derrida ligger makt innebygget i språket, og gjennom språket konstrueres virkeligheter.
Hvilke begreper vi bruker og hvordan vi forstår dem, får altså betydning for hvordan vi gjør hverdagslivet i barnehagen. Når styringsdokumentene sier at vi skal være opptatt av livsmestring kobler man seg på et allerede eksisterende fagspråk. Dette fagspråket handler i stor grad om barns mestringsopplevelser, og mestring knyttes til det å få til hve
