Fontene forskning
10.06.2021
Tittelen på boka, Krysspress - dilemmaer i sosialt arbeid i velferdsstaten,
peiker mot erfaringar der sosialarbeidarar har opplevd motsetningar mellom faglege ideal og praktiske realitetar i yrkesutøvinga si. Forhold som blir tematisert, er kva ein sjølv kan påverke, og kva som ligg utanfor handlingsrommet ein har. Og meir direkte: Kva makt og ansvar har sosialarbeidarar i konkrete situasjonar, og korleis reflekterer dei rundt avvegingar kring ulike omsyn og moglege konsekvensar knytt til handlingar i arbeidet sitt?
Forfattarane Signe Ylvisaker, sosionom og førstelektor i sosialt arbeid, og Marianne Rugkåsa, sosialantropolog og professor i sosialt arbeid, vil stimulere til auka medvit om korleis institusjonelle og organisatoriske vilkår påverkar praksis i sosialt arbeid, og dermed sosialarbeidaren si samhandling med klientar. Det substansielle og empiriske omdreiingspunktet for boka er forteljingar frå praksis, gjennom eit utval av tekstar skrivne av sosialarbeidarar som deltok i vidareutdanninga «Barnevern i et minoritetsperspektiv» ved Oslo-Met (2012-2017). Tekstane er frå innleverte oppgåver, der studentane skulle arbeide med ei utfordrande praksiserfaring dei sjølv hadde stått i. Nærmare rammer for oppgåva blei gitt, mellom anna måtte majoritets-/minoritetsrelasjon vere med som ein dimensjon, samt bruk av kritisk refleksjon, særleg for å utforske kompleksitet og avdekke maktutøving. Studentane var i hovudsak erfarne sosi-
BOKA HAR ei tredeling. I første del inngår bakgrunnen for boka, og det blir gjort greie for metodisk framgangsmåte i utveljing av tekstar, frå totalt 102 til dei 15 som er med. At sosialarbeidarane gjorde tydeleg greie for erfaringar som omhandla dilemma, der makt og avmakt, kryssande lojalitetar og lojalitetskonfliktar var gjennomgåande tema, var eit premiss for utval og analyse av forteljingar. Tekstane som blir brukt i boka, er reviderte av forfattarane, men lest og godkjend av sosialarbeidarane som opphavleg skreiv dei.
Innleiingsvis blir det også nemnt teoretiske perspektiv som problematiserer sosialarbeidarrolla i spenn mellom hjelp og kontroll, mellom å ivareta den enkelte og iverksette overordna politiske mål. Det blir vist til at politikken har målsettingar som kan vere vage og motsetningsfylte, samtidig som sosialarbeidarane er i posisjonar der dei forvaltar ressursar som menneske i sårbare situasjonar har behov for. Dette koplast til at sosialarbeidarar i aukande grad erfarer utilstrekkelege rammevilkår i arbeidet, og at mange uttrykker maktløyse og avmakt, heller enn å erkjenne makt. Element i ei slik utvikling kan, ifølge forfattarane, sporast til nylib
Les opprinnelig artikkelForfattarane Signe Ylvisaker, sosionom og førstelektor i sosialt arbeid, og Marianne Rugkåsa, sosialantropolog og professor i sosialt arbeid, vil stimulere til auka medvit om korleis institusjonelle og organisatoriske vilkår påverkar praksis i sosialt arbeid, og dermed sosialarbeidaren si samhandling med klientar. Det substansielle og empiriske omdreiingspunktet for boka er forteljingar frå praksis, gjennom eit utval av tekstar skrivne av sosialarbeidarar som deltok i vidareutdanninga «Barnevern i et minoritetsperspektiv» ved Oslo-Met (2012-2017). Tekstane er frå innleverte oppgåver, der studentane skulle arbeide med ei utfordrande praksiserfaring dei sjølv hadde stått i. Nærmare rammer for oppgåva blei gitt, mellom anna måtte majoritets-/minoritetsrelasjon vere med som ein dimensjon, samt bruk av kritisk refleksjon, særleg for å utforske kompleksitet og avdekke maktutøving. Studentane var i hovudsak erfarne sosi-
BOKA HAR ei tredeling. I første del inngår bakgrunnen for boka, og det blir gjort greie for metodisk framgangsmåte i utveljing av tekstar, frå totalt 102 til dei 15 som er med. At sosialarbeidarane gjorde tydeleg greie for erfaringar som omhandla dilemma, der makt og avmakt, kryssande lojalitetar og lojalitetskonfliktar var gjennomgåande tema, var eit premiss for utval og analyse av forteljingar. Tekstane som blir brukt i boka, er reviderte av forfattarane, men lest og godkjend av sosialarbeidarane som opphavleg skreiv dei.
Innleiingsvis blir det også nemnt teoretiske perspektiv som problematiserer sosialarbeidarrolla i spenn mellom hjelp og kontroll, mellom å ivareta den enkelte og iverksette overordna politiske mål. Det blir vist til at politikken har målsettingar som kan vere vage og motsetningsfylte, samtidig som sosialarbeidarane er i posisjonar der dei forvaltar ressursar som menneske i sårbare situasjonar har behov for. Dette koplast til at sosialarbeidarar i aukande grad erfarer utilstrekkelege rammevilkår i arbeidet, og at mange uttrykker maktløyse og avmakt, heller enn å erkjenne makt. Element i ei slik utvikling kan, ifølge forfattarane, sporast til nylib