De mange beslutningskontekstene i barnevernet
Barneverntjenesten i en mellomstor kommune har besluttet å følge opp en melding fra skolen om et barn som i den siste tiden har vært utslitt, trøtt og deprimert. En ung barnevernkonsulent blir satt på saken, og drar på hjemmebesøk. Da hun sto på dørterskelen til huset, la hun merke til den fantastiske utsikten, det innbydende inngangspartiet og en svart Audi som står parkert i oppkjørselen. Hun ringer på døra.
Barneverntjenesten i en større kommune har besluttet å følge opp en melding. Barnehagens bekymring hadde utviklet seg over en kortere periode. Barnet ble hentet og levert til uregelmessige tider, og var dessuten sen i språkutviklingen i forhold til jevnaldrende barn. En barnevernkonsulent blir satt på saken, og står nå på dørterskelen til leiligheten. Hun kan ikke unngå å legge merke til de triste omgivelsene og ser ingen lekemuligheter ute. Hun ringer på døra.1)
Begge disse barnevernkonsulentene skal foreta viktige vurderinger og beslutninger i månedene som kommer. Hvordan vil familienes sosiale status virke inn på disse beslutningene? Vil de ytre omgivelsene til barna og foreldrene spille en rolle? Vil barnevernsarbeiderne se forbi familienes sosiale status? Hver dag må barnevernarbeidere ta stilling til ulike handlingsalternativer: skal en melding følges opp eller henlegges, skal en undersøkelse resultere i at tiltak iverksettes for barn og foreldre, eller skal en sak frammes for fylkesnemnda?
Å fatte beslutninger er en sentral og kompleks del av den profesjonelle praksisutøvelsen i helse - og sosialfag, siden nærmest alle beslutningene som tas har et usikkerhetsmoment ved seg (Chapman og Elstein, 2000; Doueck, English, DePanfilis og Moote, 1993). I tillegg spiller menneskers kapasitet til å inkludere alle relevante forhold inn i denne prosessen (Miller, 1956). Flere faktorer kan virke inn i barnevernets beslutningsprosesser: trekk ved sentrale aktører (barn, foreldre, barnevernarbeidere og øvrig nettverk), historisk og kulturell kontekst, organisering og tilgjengelige ressurser, og rommet for profesjonell skjønnsutøvelse (Johnson, 2009).
Det finnes omfattende nasjonal og internasjonal litteratur om barnevernets vurdering og beslutningstaking (Packman, Randall og Jacques, 1986; Claezon, 1987; Halpern, 1990; Duncan, 1991; Egelund, 1997; Gustavsson og MacEachron, 1997; Havnen, Christensen og Havik, 1998; Holland, 2000; Tumlin og Green, 2000; Egelund og Sundell, 2001; Backe-Hansen, 2002; 2004; Cleaver, Walker og Meadows, 2004; Sundell, Egelund, Löfholm og Kaunitz, 2007; Vagli, 2009). Flere studier påpeker mangelen på rasjonalitet i beslutningene (Munro, 1999; Christiansen og Andersen, 2010).
Selv om familier fra alle sosiale lag er representerte i barnevernet (Fauske m.fl. 2009), er det grundig dokumentert i tidligere forskning at familiene som kommer i kontakt med barnevernet skiller seg ut fra den øvrige befolkningen i Norge på flere områder (Andenæs, 2004; Clausen og Kristoffersen, 2008; Fauske med flere, 2009). Blant de som er overrepresenterte er enslige forsørgere og sosioøkonomisk marginaliserte familier.
Relasjonen mellom sosial status (fattigdom/lav-inntekt og/eller yrkesklasse) og omsorgssvikt er kompleks. De fleste barn i lavinntektshushold kommer ikke i kontakt med barnevernet, men flere studier viser sammenheng mellom fattigdom/sosial status og grad av kontakt med barnevernet (Duncan og Brooks-Gunn, 1997; Luthar, 1999; Sidebotham, Heron og Golding, 2002; Russell, Harris, og Gockel, 2008;). Årsakene til overrepresentasjonen av lavstatusfamilier i barnevernet er omdiskutert. På den ene siden argumenteres at det er moralsk klassebias (Thorpe, 1994, Parton, Thorpe og Wattam, 1997) og at enkelte klassers livsstil ikke anerkjennes av den dominerende middelklassen (Vagli, 2009). Andre forfattere mener at den høye andelen av lavere klasser kan ha sammenheng med at barn og foreldre i disse klassene har risikofaktorer på mange områder (Drake og Zuravin 1998) påpeker blant annet at begrenset økonomisk kapital kan medføre psykososialt stress, dårlig helse, ugunstige bo- og oppvekstvilkår og sosial ekskludering. Den høye forekomsten av lave klasser i barnevernet kan også henge sammen med at samfunnet bruker mer ressurser på å møte behovene til utsatte familier i form av individuelle responser. I det australske - og angloamerikanske barnevernet viser studier at sosial klasse, rase og fattigdom er faktorer som spiller inn på barnevernets beslutningsprosesser (Slembrouck, 2005; Rivaux m. fl. 2008; Johnson, 2009; Lonne, Parton, Thomson og Harries, 2009). Dette er lite utforsket i det nordiske barnevernet og kan henge sammen med at den nordiske velferdsmodellen er anerkjent for liten grad av ulikhet mellom sosiale lag (Esping-Andersen, 1999; Eydal og Kröger, 2009).
I denne artikkelen utforskes hvordan barnevernarbeidere ser på betydningen av sosial status for de beslutningene de tar. Formålet med artikkelen er å presentere barnevernarbeidernes erfaringer med å møte høystatusfamilier gjennom generelle og spesifikke beskrivelser av møter de har vært gjennom. Til tross for at det vanligvis er familier i de lave klasselag (foreldre i arbeiderklasseyrker eller uten tilknytning til arbeidsmarkedet) som kommer i kontakt med barnevernet (Kojan og Fauske, 2010), er rundt en av fire foreldre i barnevernet klassifisert i ledende/profesjonelle - eller mellomklasseyrker (Fauske med flere, 2009). Betydningen av høy status i barnevernets beslutningsprosess er relevant å utforske fordi resultatene fra denne studien viser at familienes status faktisk utgjør en forskjell i beslutningsprosessen. Betydningen av høy status er videre et lite utforsket perspektiv i den internasjonale forskningen.
Designet ved studiet er utforskende, og gir anledning til å drøfte to problemstillinger i denne artikkelen:
Hva er barnevernarbeiderne opptatt av når de beskriver erfaringene de har fra møter med høystatusfamilier? Hvilke elementer ved familiens status identifiseres som betydningsfulle for barnevernarbeidernes beslutninger?
Metode og datagrunnlag
Artikkelen baserer seg på data fra fire gruppeintervjuer med til sammen 16 barnevernarbeidere. Datainnsamlingen ble gjennomført i tidsrommet september-oktober 2009. Fire barnevernarbeidere fra fire forskjellige barneverntjenester deltok i hvert av gruppeintervjuene. Informantene jobbet i flere mindre, en mellomstor og en større bykommune. Gruppeintervjuene tok 90 - 140 minutter. Alle intervjuene ble tatt opp på bånd og transkribert av forfatteren av artikkelen.
Formålet med intervjuene var å undersøke barnevernets beslutningsprosesser, og barnevernets kontakt med høystatusfamilier var ett av flere tema som ble tatt opp i alle fire intervjuene.
Alle intervjuene startet med en utforsking av barnevernarbeidernes forståelse av den gode barndom. Deretter førte intervjuer diskusjonen mer konkret inn på hva som virker inn på informantenes beslutninger. En semistrukturert intervjuguide ble benyttet under alle intervjuene. Intervjuene hadde et særlig fokus på hvordan karakteristika ved familiene (blant annet fattigdom og status) virket inn på beslutningene. I alle intervjuene ble informantene spurt om hvordan det påvirket beslutningsprosessen å møte høystatusforeldre, og det er dette spørsmålet som er utgangspunktet for artikkelen.
Analysen ble gjennomført med bruk av en modifisert utgave av Giorgi's fenomenologiske analyse; systematisk tekstkondensering (Giorgi, 1985; Malterud, 1996). Intervjuene ble først lest grundig gjennom og tematisk kategorisert etter innhold. Utdragene fra intervjuene som handlet om sosial status ble tatt ut og analysert nærmere. Disse utdragene ble til en viss grad systematisert etter tema, men ikke etter en streng kategorisering. Valget av analysemetode baserer seg på at mange av refleksjonene til barnevernarbeiderne berører flere dimensjoner på samme tid. Det ga derfor liten mening å utarbeide avgrensede kategorier på bakgrunn av datamaterialet. Analysemetoden ble også valgt for å få tak i informantenes erfaringer, uten å gi slipp på konteksten rundt de beskrivelsene som kom fram i materialet. Gruppeintervju ble valgt for å få fram erfaringer som kunne knyttes til den institusjonelle beslutningskulturen i den enkelte barneverntjenesten (Kvale, 1996).
Av etiske hensyn, særlig hensynet til kildevernet, er informantene anonymiserte i forhold til kommune, kjønn, alder og etnisk tilhørighet. Bakgrunnen for en så gjennomgående anonymisering, er å skape et rom for størst mulig grad av fri refleksjon under intervjuene. Hver informant har fått et identifikasjonsnumme
