Fagpressenytt

Da den polske bygningsarbeideren Michal Marcin Skrzypczak så jobbtilbudet i Norge, virket det som en mulighet til å gi familien et lite økonomisk løft.
I Polen tjente han rundt 10.000 kroner i måneden. I Norge lå forholdene til rette for kanskje så mye som 35.000 kroner. Målet var kjapt å kunne spare opp penger til sønnens førstekommunion (konfirmasjon).
I stedet endte han opp med å låne penger av familie og venner for å klare seg.
Åtte straffesaker
I 2022 kom et forbud mot lønnstyveri inn i straffeloven. Loven gjør det straffbart for en arbeidsgiver ikke å betale sine ansatte den lønna de har krav på.
Siden forbudet trådte i kraft har bare sju straffesaker om lønnstyveri vært i retten. Straffesaken som nylig gikk i Oslo tingrett, er den åttende i rekken.
Der sto eieren av byggefirmaet Budmatex tiltalt for grovt lønnstyveri mot åtte polske arbeidere.
Ifølge tiltalen skal arbeidere ha blitt fratatt til sammen 535.000 kroner i lønn, feriepenger og overtidsbetaling.
Fikk aldri lønn
I retten fortalte Michal Marcin Skrzypczak og tre andre vitner sine historier om hvordan de opplevde å bli lurt på norske byggeplasser av sin polske sjef. Skrzypczak skal alene ha krav på 50.294 kroner.
På dommerens første spørsmål i retten svarte sjefen for Budmatex «selvfølgelig ikke» på spørsmålet om skyld i lønnstyveri.
Saken havnet i retten etter at Lars Mamen i Fair Play bygg varslet Arbeidstilsynet. Frelsesarmeen bidro med juridisk hjelp og begjærte Budmatex konkurs. Gjennom lønnsgarantiordningen fikk Skrzypczak tilbake nesten hele lønna han hadde krav på, men det tok 1.000 dager.
Måtte be om penger til mat
I retten fortalte Michal Marcin Skrzypczak at alt så greit ut i starten, men så begynte problemene.