Utdanning
24.04.2026
Mange norske kommuner har retningslinjer som sterkt begrenser ansattes ytringsfrihet, mener forsker og advokater.
Noen kommuner treffer godt og legger opp til en åpen og opplyst samtale og er ikke redd for frie ytringer. På den andre side er det mange som bommer totalt, sier advokat Ruth-Line Meyer Walle-Hansen.
Walle-Hansen leder den juridiske avdelingen i Utdanningsforbundet. På forespørsel fra Utdanning har hun, sammen med sine kolleger, vurdert og kategorisert utdrag fra kommunale retningslinjer for ytringsfrihet.
Utdanning har samlet retningslinjer som omhandler ansattes ytringsfrihet i alle landets kommuner og fylkeskommuner (se faktaboks).
I rundt en tredel av kommunene var ikke slike retningslinjer åpent tilgjengelig på nett.
Om lag en tredel av alle landets kommuner får et ok-stempel av Walle-Hansen og hennes kolleger. Men om lag 120 kommuner har bestemmelser som juristene mener er uklare eller problematiske.
Det kan handle om uklart språk, manglende veiledning eller motsigende formuleringer, sier Walle-Hansen.
Noen kommuner skriver at ansatte ikke får bruke stillingstittelen sin når de uttaler seg eller at de ikke kan protestere etter at vedtak er fattet. Andre skriver at ansatte må unngå å uttale seg om eget fagfelt.
Dette er direkte feil. Det er jo nettopp fagfolkenes stemme som trengs i den offentlige debatten. Arbeidsgiver kan bestemme hvem som kan uttale seg på vegne av kommunen, men ansatte har full rett til å uttrykke sine meninger om for eksempel politisk styring og prioriteringer, sier Walle-Hansen.
Enkelte kommuner får stryk-kar
Gå til medietWalle-Hansen leder den juridiske avdelingen i Utdanningsforbundet. På forespørsel fra Utdanning har hun, sammen med sine kolleger, vurdert og kategorisert utdrag fra kommunale retningslinjer for ytringsfrihet.
Utdanning har samlet retningslinjer som omhandler ansattes ytringsfrihet i alle landets kommuner og fylkeskommuner (se faktaboks).
I rundt en tredel av kommunene var ikke slike retningslinjer åpent tilgjengelig på nett.
Om lag en tredel av alle landets kommuner får et ok-stempel av Walle-Hansen og hennes kolleger. Men om lag 120 kommuner har bestemmelser som juristene mener er uklare eller problematiske.
Det kan handle om uklart språk, manglende veiledning eller motsigende formuleringer, sier Walle-Hansen.
Noen kommuner skriver at ansatte ikke får bruke stillingstittelen sin når de uttaler seg eller at de ikke kan protestere etter at vedtak er fattet. Andre skriver at ansatte må unngå å uttale seg om eget fagfelt.
Dette er direkte feil. Det er jo nettopp fagfolkenes stemme som trengs i den offentlige debatten. Arbeidsgiver kan bestemme hvem som kan uttale seg på vegne av kommunen, men ansatte har full rett til å uttrykke sine meninger om for eksempel politisk styring og prioriteringer, sier Walle-Hansen.
Enkelte kommuner får stryk-kar


































































































