Magma
28.02.2024
SAMMENDRAG Når verden endrer seg gir det offentlige virksomheter både muligheter og utfordringer, men også endrede rammebetingelser.
For holde seg relevant må de organisere seg slik at de er i takt med brukernes endrede behov og forventninger. Teamorganisering er den mest dynamiske organisasjonsformen vi kjenner. Mange norske virksomheter velger nettopp å bevege seg mot en teambasert organisering for å holde seg relevant for målgruppene og levere verdi. Denne overgangen er et hamskifte, ikke to graders kursendring som preges ofte av noen digitaliseringsfloker. Artikkelen presenterer to typiske floker: målsetting og lederens rolle og ansvar.
Digitalisering og teamorganisering i norske virksomheter
I en verden som stadig endrer seg, oppstår det hele tiden nye muligheter og utfordringer. De siste årene har vi sett mange eksempler på dette. Kunstig intelligens og covid viser at det uforutsigbare og nye gjør det vanskeligere å planlegge seg til suksess. Endringer fører til at rammebetingelsene for norske virksomheter forandrer seg. For å holde seg relevant må det offentlige organisere seg slik at det er i takt med brukernes endrede behov og forventninger.
Teamorganisering er den mest dynamiske organisasjonsformen vi kjenner. Mange norske virksomheter velger nettopp å bevege seg mot en teambasert organisering for å være i stand til å holde seg relevant for målgruppene og levere verdi. Blant virksomheter som har satset på teamorganisering, finnes det mange offentlige som viser vei.
Denne transformasjonen - omstillingen fra en matriseorganisering basert på fag og prosjekter til teamorganisering med utgangspunkt i en produkttankegang - er et hamskifte. Det viser seg å by på noen utfordringer i praksis. I artikkelen presenterer vi to vanlige digitaliseringsfloker som vi observerer hos offentlige virksomheter som står midt i omstillingen til teamorganisering. Flokene er basert på innsikt fra tett samarbeid med åtte virksomheter de siste to årene.
Digitalisering er en verdidrevet transformasjon
Det er et faktum at offentlige virksomheter tilbyr mange digitale tjenester i dag. Nordmenn forventer at det offentlige er digitalt. Flere ønsker å klare seg selv og lete frem informasjon og løsninger på egne problemer på nettet. Dette er et eksempel på at folks behov, vaner og forventninger er i utvikling og endring.
Nye teknologiske muligheter gjør at endringstakten rundt oss øker. For å forbli relevant som virksomhet må vi henge med i hva brukerne trenger og ønsker. Vi kaller derfor digitalisering for verdidrevet transformasjon. Endringene er drevet av et ønske om å sikre eller forbedre verdiskapingen. Dersom man ikke evner å forbli relevant for brukerne, vil det i mange tilfeller innebære at det offentlige ikke tilbyr tjenester de har plikt til å levere. Og målgruppene får ikke løst behovene eller oppfylt rettighetene sine.
Digitalisering innebærer kontinuerlig organisasjonsutvikling
Digitalisering handler paradoksalt nok minst av alt om teknologi. I kjernen handler digitalisering om å samle virksomhetens innsats rundt verdiskapingen, samtidig som virksomheten er i stand til å utvikle seg basert på læring og erfaring. Deler av virksomheten er alltid gjenstand for endring eller justering, da verden rundt oss er i endring. I så måte tar transformasjon aldri helt slutt. En slik omstilling er en påkjenning for virksomheten. Sentrale deler av virksomheten må justeres og endres for at virksomheten skal lykkes med å levere verdi til målgruppene sine.
Der organisasjonsutvikling tidligere ble utført i store løft, innebærer digitalisering et kontinuerlig fokus på organisasjonsutvikling. Det kreves kontinuerlig oppmerksomhet om aktuelle endringer utenfor virksomheten som vil kunne påvirke tjenestene som offentlige virksomheter tilbyr. Et eksempel på dette er kunstig intelligens, som utfordret hele skolesektoren våren 2023. Det å ikke ta stilling til hvordan kunstig intelligens påvirket eksamensgjennomføringen, var ikke et alternativ. Skolesektoren måtte snu seg rundt og tilpasse spørsmålene på hjemmeeksamen for å gjøre det vanskeligere å jukse med kunstig intelligens.
Digitalisering handler om samarbeid på tvers av faglige skillelinjer
I møte med endring er det mange offentlige virksomheter som ser på alternative måter å levere verdi på. Matriseorganisering basert på fag og prosjekter fører til at man mister målg
Gå til medietDigitalisering og teamorganisering i norske virksomheter
I en verden som stadig endrer seg, oppstår det hele tiden nye muligheter og utfordringer. De siste årene har vi sett mange eksempler på dette. Kunstig intelligens og covid viser at det uforutsigbare og nye gjør det vanskeligere å planlegge seg til suksess. Endringer fører til at rammebetingelsene for norske virksomheter forandrer seg. For å holde seg relevant må det offentlige organisere seg slik at det er i takt med brukernes endrede behov og forventninger.
Teamorganisering er den mest dynamiske organisasjonsformen vi kjenner. Mange norske virksomheter velger nettopp å bevege seg mot en teambasert organisering for å være i stand til å holde seg relevant for målgruppene og levere verdi. Blant virksomheter som har satset på teamorganisering, finnes det mange offentlige som viser vei.
Denne transformasjonen - omstillingen fra en matriseorganisering basert på fag og prosjekter til teamorganisering med utgangspunkt i en produkttankegang - er et hamskifte. Det viser seg å by på noen utfordringer i praksis. I artikkelen presenterer vi to vanlige digitaliseringsfloker som vi observerer hos offentlige virksomheter som står midt i omstillingen til teamorganisering. Flokene er basert på innsikt fra tett samarbeid med åtte virksomheter de siste to årene.
Digitalisering er en verdidrevet transformasjon
Det er et faktum at offentlige virksomheter tilbyr mange digitale tjenester i dag. Nordmenn forventer at det offentlige er digitalt. Flere ønsker å klare seg selv og lete frem informasjon og løsninger på egne problemer på nettet. Dette er et eksempel på at folks behov, vaner og forventninger er i utvikling og endring.
Nye teknologiske muligheter gjør at endringstakten rundt oss øker. For å forbli relevant som virksomhet må vi henge med i hva brukerne trenger og ønsker. Vi kaller derfor digitalisering for verdidrevet transformasjon. Endringene er drevet av et ønske om å sikre eller forbedre verdiskapingen. Dersom man ikke evner å forbli relevant for brukerne, vil det i mange tilfeller innebære at det offentlige ikke tilbyr tjenester de har plikt til å levere. Og målgruppene får ikke løst behovene eller oppfylt rettighetene sine.
Digitalisering innebærer kontinuerlig organisasjonsutvikling
Digitalisering handler paradoksalt nok minst av alt om teknologi. I kjernen handler digitalisering om å samle virksomhetens innsats rundt verdiskapingen, samtidig som virksomheten er i stand til å utvikle seg basert på læring og erfaring. Deler av virksomheten er alltid gjenstand for endring eller justering, da verden rundt oss er i endring. I så måte tar transformasjon aldri helt slutt. En slik omstilling er en påkjenning for virksomheten. Sentrale deler av virksomheten må justeres og endres for at virksomheten skal lykkes med å levere verdi til målgruppene sine.
Der organisasjonsutvikling tidligere ble utført i store løft, innebærer digitalisering et kontinuerlig fokus på organisasjonsutvikling. Det kreves kontinuerlig oppmerksomhet om aktuelle endringer utenfor virksomheten som vil kunne påvirke tjenestene som offentlige virksomheter tilbyr. Et eksempel på dette er kunstig intelligens, som utfordret hele skolesektoren våren 2023. Det å ikke ta stilling til hvordan kunstig intelligens påvirket eksamensgjennomføringen, var ikke et alternativ. Skolesektoren måtte snu seg rundt og tilpasse spørsmålene på hjemmeeksamen for å gjøre det vanskeligere å jukse med kunstig intelligens.
Digitalisering handler om samarbeid på tvers av faglige skillelinjer
I møte med endring er det mange offentlige virksomheter som ser på alternative måter å levere verdi på. Matriseorganisering basert på fag og prosjekter fører til at man mister målg
