Fri tanke
14.02.2024
Mens Israel bomber Gaza, pågår en annen debatt i Europa om hvilke symboler og ord som kan brukes om partene i krigen.
Går det an å sammenlikne livet på Gaza i dag med livet i nazistenes fryktede jødeghettoer under andre verdenskrig?
Det var spørsmålet da en av Tysklands mest prestisjetunge prisutdelinger var nær ved å bli avlyst i desember.
Hannah Arendt-prisen deles ut til personer som våger å delta i offentlig debatt og si sin mening om kontroversielle politiske temaer. Vinneren i 2023 var den amerikansk-russiske journalisten Masha Gessen. Hun har jødisk bakgrunn, og en uke før utdelingen skrev hun essayet «I skyggen av holocaust» - hvor hun altså påpekte likheter mellom Gaza og nazistenes jødeghettoer.
Det satte ytterligere fyr på den tyske debatten om Midtøsten, som allerede var temmelig opphetet.
Stiftelsen som står bak Arendt-prisen vurderte å trekke sin tildeling tilbake, og kritikken mot Gessen haglet.
Etter mye om og men ble prisseremonien likevel gjennomført, men hendelsen har fått mange til å spørre seg: Hva kan sies - og ikke sies - i den tyske samtalen om Israel og Palestina?
Og hvordan påvirker arven fra andre verdenskrig dagens debatt?
- Med en gang det oppstår en sammenligning med holocaust, så stopper samtalen og ting begynner å låse seg, sier Kai Schwind, medieviter og førsteamanuensis ved høyskolen Kristiania.
INNHENTET AV EN MØRK FORTID
Israel-Palestina-konflikten er kjent som verdens vanskeligste konflikt. Rabalderet rundt Arendt-prisen viser at det ikke blir mindre komplisert for et land som har holocaust og 2. verdenskrig på samvittigheten.
«Historien er summen av alt som ikke burde ha hendt» sa Konrad Adenauer, Tysklands første forbundskansler. Han sto i bresjen for å betale store summer krigserstatning til den nyopprettede staten Israel (1948), og jobbet hardt for å gjenopprette diplomatiske relasjoner.
Schwind, som er tysk og har bodd i Norge i 13 år, er fascinert over hvor forskjellig Tyskland og Norge er i synet på konflikten mellom Israel og Palestina.
- Tyskland og Norge representerer ytterpunktene i debatten i Europa, der Norge er pro-palestinsk mens Tyskland er pro-israelsk.
Sammen med Aftenposten-journalist Ingrid Brekke lager Schwind podkasten Tyskerne. De hadde lenge tenkt å ta opp dette med Tysklands spesielle forhold til Israel. Etter Hamas-angrepet 7. oktober og reaksjonene på det tyske forbudet mot pro-palestinske demonstrasjoner, ble temaet hyperaktuelt og de hoppet i det. Ikke helt uten betenkeligheter, innrømmer Schwind.
- Det er en polarisert konflikt det er vanskelig å snakke om, en kjenner at en må være rettferdig i alle retninger. Spørsmålet og tvilen kommer fort opp; går jeg for langt nå, kan jeg bli anklaget for å tråkke på noens tær?
- EVIG P
Gå til medietDet var spørsmålet da en av Tysklands mest prestisjetunge prisutdelinger var nær ved å bli avlyst i desember.
Hannah Arendt-prisen deles ut til personer som våger å delta i offentlig debatt og si sin mening om kontroversielle politiske temaer. Vinneren i 2023 var den amerikansk-russiske journalisten Masha Gessen. Hun har jødisk bakgrunn, og en uke før utdelingen skrev hun essayet «I skyggen av holocaust» - hvor hun altså påpekte likheter mellom Gaza og nazistenes jødeghettoer.
Det satte ytterligere fyr på den tyske debatten om Midtøsten, som allerede var temmelig opphetet.
Stiftelsen som står bak Arendt-prisen vurderte å trekke sin tildeling tilbake, og kritikken mot Gessen haglet.
Etter mye om og men ble prisseremonien likevel gjennomført, men hendelsen har fått mange til å spørre seg: Hva kan sies - og ikke sies - i den tyske samtalen om Israel og Palestina?
Og hvordan påvirker arven fra andre verdenskrig dagens debatt?
- Med en gang det oppstår en sammenligning med holocaust, så stopper samtalen og ting begynner å låse seg, sier Kai Schwind, medieviter og førsteamanuensis ved høyskolen Kristiania.
INNHENTET AV EN MØRK FORTID
Israel-Palestina-konflikten er kjent som verdens vanskeligste konflikt. Rabalderet rundt Arendt-prisen viser at det ikke blir mindre komplisert for et land som har holocaust og 2. verdenskrig på samvittigheten.
«Historien er summen av alt som ikke burde ha hendt» sa Konrad Adenauer, Tysklands første forbundskansler. Han sto i bresjen for å betale store summer krigserstatning til den nyopprettede staten Israel (1948), og jobbet hardt for å gjenopprette diplomatiske relasjoner.
Schwind, som er tysk og har bodd i Norge i 13 år, er fascinert over hvor forskjellig Tyskland og Norge er i synet på konflikten mellom Israel og Palestina.
- Tyskland og Norge representerer ytterpunktene i debatten i Europa, der Norge er pro-palestinsk mens Tyskland er pro-israelsk.
Sammen med Aftenposten-journalist Ingrid Brekke lager Schwind podkasten Tyskerne. De hadde lenge tenkt å ta opp dette med Tysklands spesielle forhold til Israel. Etter Hamas-angrepet 7. oktober og reaksjonene på det tyske forbudet mot pro-palestinske demonstrasjoner, ble temaet hyperaktuelt og de hoppet i det. Ikke helt uten betenkeligheter, innrømmer Schwind.
- Det er en polarisert konflikt det er vanskelig å snakke om, en kjenner at en må være rettferdig i alle retninger. Spørsmålet og tvilen kommer fort opp; går jeg for langt nå, kan jeg bli anklaget for å tråkke på noens tær?
- EVIG P
