Fri tanke
05.09.2020
- Å øve seg på å tenke kritisk og finne ut hva som er sant og riktig, det er en del av meningen med livet, mener pensjonert språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld.
Språkforsker og professor emerita Ruth Vatvedt Fjeld ble «bannekjendis» i 2018 da hun ga ut Norsk Banneordbok på Humanist forlag. I boka har hun samlet - og analysert - banneord fra hele landet. Det er kanskje ikke tilfeldig at det skulle komme en slik bok fra hennes hånd, selv om de første bøkene hun stavet seg gjennom var religiøse barnebøker fra misjonsmarkene i Kina. Det var det som var tilgjengelig i foreldrehjemmet for den unge lesehesten Ruth i indremisjonsbygden i Østfold, der det lå et bedehus rundt hver sving.
- Banning er kristendommens vokabular, kristendommens lovsett - bare se på andre bud, «du skal ikke misbruke guds navn». Jeg spekulerte mye på hva det ville si å misbruke et navn da jeg var liten. Nesten all banning i vår kultur stammer fra dette forbudet. Det er rett og slett fordi det var Guds navn som var gjort hellig; det var farlig å nevne det uten at det markerte tilbedelse. Mange av banneordene er varianter av å påkalle Gud uten å være ydmyk i bønn, forklarer Ruth, som har et og annet lite foredrag om banning på lager.
FRELST Av SKOLEBIBLIOTEKET
Hjemme på gården var det kristendom og hardt bondearbeid som ga mening i livet. Men Ruth stilte tidlig kritiske spørsmål til den kristne verdensanskuelsen.
- Jeg trodde på det og jeg trodde ikke på det. Jeg syntes det var mye ulogisk i kristendommen. Særlig det med arvesynden. Hvis vi var slemme, sa mamma at vi hadde vært «slemmere enn arvesynden». Jeg grublet mye over hva det betydde. Det er et forferdelig uttrykk! At jeg skulle straffes for noe andre hadde gjort, det syntes jeg var veldig urimelig.
Skolebiblioteket åpnet opp en ny verden for skoleflinke Ruth, og hun bestemte seg tidlig for at hun ville ut. Hun ville i hvert fall ikke inn i bedehusverdenen, der konene fra nabolaget lå på knærne og gråt og snufset og tilstod sine ulike synder på bønnemøtene. Det ble au pair-opphold i Østerrike, og etter hvert universitetsstudier, forskning, undervisning og professorat i nordisk språkvitenskap.
Denne dagen under korona-våren har Fri tanke kommet på døra for å snakke om li
Gå til mediet- Banning er kristendommens vokabular, kristendommens lovsett - bare se på andre bud, «du skal ikke misbruke guds navn». Jeg spekulerte mye på hva det ville si å misbruke et navn da jeg var liten. Nesten all banning i vår kultur stammer fra dette forbudet. Det er rett og slett fordi det var Guds navn som var gjort hellig; det var farlig å nevne det uten at det markerte tilbedelse. Mange av banneordene er varianter av å påkalle Gud uten å være ydmyk i bønn, forklarer Ruth, som har et og annet lite foredrag om banning på lager.
FRELST Av SKOLEBIBLIOTEKET
Hjemme på gården var det kristendom og hardt bondearbeid som ga mening i livet. Men Ruth stilte tidlig kritiske spørsmål til den kristne verdensanskuelsen.
- Jeg trodde på det og jeg trodde ikke på det. Jeg syntes det var mye ulogisk i kristendommen. Særlig det med arvesynden. Hvis vi var slemme, sa mamma at vi hadde vært «slemmere enn arvesynden». Jeg grublet mye over hva det betydde. Det er et forferdelig uttrykk! At jeg skulle straffes for noe andre hadde gjort, det syntes jeg var veldig urimelig.
Skolebiblioteket åpnet opp en ny verden for skoleflinke Ruth, og hun bestemte seg tidlig for at hun ville ut. Hun ville i hvert fall ikke inn i bedehusverdenen, der konene fra nabolaget lå på knærne og gråt og snufset og tilstod sine ulike synder på bønnemøtene. Det ble au pair-opphold i Østerrike, og etter hvert universitetsstudier, forskning, undervisning og professorat i nordisk språkvitenskap.
Denne dagen under korona-våren har Fri tanke kommet på døra for å snakke om li
