Magma
07.02.2017
Konsekvensene av ny regnskapsstandard for leasing er vidtrekkende, og det er ikke bare regnskapsavdelingen som vil bli påvirket. De fleste ser ut til å involvere sine innkjøpsavdelinger og juridiske avdelinger tidlig i sine implementeringsprosesser.
Videre synes de fleste selskaper å være rimelig godt forberedt på at ulike nøkkeltall som inngår i lånebetingelser (covenants) i avtaler med banker, må reforhandles, og at ansatte som jobber med slike avtaler, må sette seg inn i standarden og dennes effekter. Tilsvarende gjelder sentrale måltall brukt i kredittratingprosesser. Ansatte i investor relations-funksjoner synes også forberedt på at det vil komme betydelige endringer i sentrale KPI-er som påvirker deres kommunikasjon med markedet. Men i og med at standarden slår ut på nøkkeltall som ofte også brukes internt, for eksempel i forbindelse med avlønningsprogrammer for ledelse og ansatte, så som EBITDA, vil standarden også få betydning for helt andre grupper av ansatte samt ledere på de fleste nivåer. Sist, men ikke minst, vil det være mange leverandører som har kunder som er opptatt av hvordan deres kontrakter treffes av standarden. Et eksempel her kan være leverandører av IT-tjenester som inkluderer bruk av betydelige eiendeler, for eksempel servere. Følgelig må også salgs- og markedsføringsapparatet involveres tidlig i prosessen.
Det er også verdt å merke seg at det ikke bare er selskaper som selv bruker IFRS, som må forstå hvordan deres kunder treffes av standardendringen. Også leverandører som bruker norsk god regnskapsskikk, vil måtte forholde seg til ny IFRS-leasingstandard. Eksempelvis vil bankene ha behov for å forstå effekter på kundenes gjeldsgrad og andre forholdstall brukt i kreditt-prosesser. I tillegg ser man allerede at banker og andre finansieringsinstitusjoner har fått økt pågang fra kunder som har behov for leieavtalene i elektronisk format slik at de kan leses inn i regnskapssystemene. Alle typer foretak, også de som selv ikke bruker IFRS, må vurdere sine vare- og tjenesteleveranser basert på hvordan deres kunders regnskaper treffes av ny leasingstandard. Herunder vil det være viktig å forstå om kundens strategi for eierskap versus leie vil kunne endre seg, og om det kan være mer gunstig for kunden for eksempel å kjøpe en overvåkingstjeneste heller enn å leie overvåkingsutstyr og kjøpe tjenester tilknyttet slikt utstyr. Foretar man kontraktsmessige endringer av denne typen, er det imidlertid viktig at leverandør og kunde har et bevisst forhold til hvordan risiko og fortjeneste eventuelt flyttes mellom dem.
Mange av endringene som har vært implementert i IFRS i de senere årene, har vært av relativt begrenset omfang og i stor grad truffet områder som i mange konsern håndteres sentralt. Dette i motsetning til leasingstandarden, som krever detaljert informasjon fra avtaler som ofte inngås, følges opp og oppbevares i enkeltenheter uten direkte involvering fra sentrale stabsfunksjoner. De fleste konsern vil trolig oppleve at kravene til datafangst og akkumulering av desentrale data, inkludert IT- og internkontrollsystemer, er mye mer omfattende enn de hittil har vært vant til når nye regnskapsstandarder skal implementeres.
OMFANGET AV NY REGNSKAPSSTANDARD FOR LEASING
IFRS 16 gjelder leie av alle fysiske eiendeler. En leietaker må ikke, men kan velge å, anvende standarden også på immaterielle eiendeler, bortsett fra enkelte spesifikt nevnte rettigheter (for eksempel filmrettigheter, patentrettigheter og kopibeskyttelsesrettigheter). Regnskapsstandarden ekskluderer utvinningstillatelser og lignende.
FORVENTEDE PRAKTISKE EFFEKTER OG MULIGE TILPASNINGER
Det er viktig å foreta en grundig vurdering av hva som omfattes av unntakene fra standarden. For eksempel vil man kanskje kunne argumentere for at leie av landområder til plassering av borerigger for boring av lete- og produksjonsbrønner omfattes av utvinningstillatelsesunntaket, enten dette er et område på land eller offshore, og enten det er del av utvinningslisensen eller det er en separat avtale med landeier. Leien av boreriggene i seg selv omfattes imidlertid ikke av unntaket, og formodentlig heller ikke leie av jord til transportrørledninger og annen relatert infrastruktur. En slik avgrensing vil være sentral for lete- og utvinningsselskaper som kan ha hundretusenvis av avtaler om leie av landområder.
HVA ER EN LEIEAVTALE?
Etter IFRS 16 er en leieavtale en kontrakt som overfører retten til å bruke den underliggende eiendelen for en periode, mot vederlag. Eiendelen kan også være en del av en eiendel, så fremt denne delen er fysisk distinkt, for eksempel en etasje i et bygg. En kontrakt for leie av kapasitet eller del av en eiendel som ikke er fysisk distinkt, for eksempel deler av kapasiteten i en rørledning eller fiberoptisk kabel, vil ofte ikke være knyttet til en identifisert eiendel.
Det er gitt noen unntak fra hovedregelen om balanseføring av leieavtaler. For avtaler av tolv måneders varighet eller kortere kan leietaker velge ikke å balanseføre leaseeiendel og leasegjeld, men i stedet informere om avtalene i noter tilsvarende som etter dagens regler for operasjonelle leieavtaler. Denne løsningen er et prinsippvalg som gjøres per kategori av underliggende eiendeler. Leietaker har også anledning til å gjøre et tilsvarende prinsippvalg for leieavtaler der verdien av den underliggende eiendelen er lav. Dette valget gjøres leieavtale for leieavtale.
FORVENTEDE PRAKTISKE EFFEKTER OG MULIGE TILPASNINGER
Ved implementering av nye regnskapsstandarder ser man ofte at det ikke er på de mest teknisk kompliserte områdene man støter på problemer, men på mer praktiske detaljer. For eksempel må selskaper som skal implementere ny leasingstandard, være obs på at den regnskapsmessige definisjonen av en leieavtale ikke nødvendigvis stemmer med en lekmanns forståelse av begrepet. I dagligtale, og for eksempel i den norske definisjonen i Wikipedia, ses leasing på som en finansieringsform og en mellomting mellom finansiering og leie. Tilsvarende legger man i mange land og kulturer andre meninger i leasingbegrepet. For å sikre at de riktige avtalene blir vurdert, er det viktig at selskaper som skal implementere standarden, er nøye med hvordan de kommuniserer endringen ut i organisasjonen, og hvordan de forklarer hvilke typer avtaler som omfattes, og som skal vurderes som en del av implementeringsprosessen. Det kan for eksempel være lett å glemme avtaler som inneholder betydelige serviceelementer, men som også inkluderer bruk av vesentlige eiendeler i tjenesteleveransen.
STANDARDENS DEFINISJON AV EN LEIEAVTALE
En kontrakt overfører retten til å kontrollere bruken av en identifisert eiendel dersom kunden gjennom leieperioden har rett til å (1) motta så godt som alle de økonomiske fordelene fra bruken av den identifiserte eiendelen, og (2) bestemme bruken av den identifiserte eiendelen (beste
Gå til medietDet er også verdt å merke seg at det ikke bare er selskaper som selv bruker IFRS, som må forstå hvordan deres kunder treffes av standardendringen. Også leverandører som bruker norsk god regnskapsskikk, vil måtte forholde seg til ny IFRS-leasingstandard. Eksempelvis vil bankene ha behov for å forstå effekter på kundenes gjeldsgrad og andre forholdstall brukt i kreditt-prosesser. I tillegg ser man allerede at banker og andre finansieringsinstitusjoner har fått økt pågang fra kunder som har behov for leieavtalene i elektronisk format slik at de kan leses inn i regnskapssystemene. Alle typer foretak, også de som selv ikke bruker IFRS, må vurdere sine vare- og tjenesteleveranser basert på hvordan deres kunders regnskaper treffes av ny leasingstandard. Herunder vil det være viktig å forstå om kundens strategi for eierskap versus leie vil kunne endre seg, og om det kan være mer gunstig for kunden for eksempel å kjøpe en overvåkingstjeneste heller enn å leie overvåkingsutstyr og kjøpe tjenester tilknyttet slikt utstyr. Foretar man kontraktsmessige endringer av denne typen, er det imidlertid viktig at leverandør og kunde har et bevisst forhold til hvordan risiko og fortjeneste eventuelt flyttes mellom dem.
Mange av endringene som har vært implementert i IFRS i de senere årene, har vært av relativt begrenset omfang og i stor grad truffet områder som i mange konsern håndteres sentralt. Dette i motsetning til leasingstandarden, som krever detaljert informasjon fra avtaler som ofte inngås, følges opp og oppbevares i enkeltenheter uten direkte involvering fra sentrale stabsfunksjoner. De fleste konsern vil trolig oppleve at kravene til datafangst og akkumulering av desentrale data, inkludert IT- og internkontrollsystemer, er mye mer omfattende enn de hittil har vært vant til når nye regnskapsstandarder skal implementeres.
OMFANGET AV NY REGNSKAPSSTANDARD FOR LEASING
IFRS 16 gjelder leie av alle fysiske eiendeler. En leietaker må ikke, men kan velge å, anvende standarden også på immaterielle eiendeler, bortsett fra enkelte spesifikt nevnte rettigheter (for eksempel filmrettigheter, patentrettigheter og kopibeskyttelsesrettigheter). Regnskapsstandarden ekskluderer utvinningstillatelser og lignende.
FORVENTEDE PRAKTISKE EFFEKTER OG MULIGE TILPASNINGER
Det er viktig å foreta en grundig vurdering av hva som omfattes av unntakene fra standarden. For eksempel vil man kanskje kunne argumentere for at leie av landområder til plassering av borerigger for boring av lete- og produksjonsbrønner omfattes av utvinningstillatelsesunntaket, enten dette er et område på land eller offshore, og enten det er del av utvinningslisensen eller det er en separat avtale med landeier. Leien av boreriggene i seg selv omfattes imidlertid ikke av unntaket, og formodentlig heller ikke leie av jord til transportrørledninger og annen relatert infrastruktur. En slik avgrensing vil være sentral for lete- og utvinningsselskaper som kan ha hundretusenvis av avtaler om leie av landområder.
HVA ER EN LEIEAVTALE?
Etter IFRS 16 er en leieavtale en kontrakt som overfører retten til å bruke den underliggende eiendelen for en periode, mot vederlag. Eiendelen kan også være en del av en eiendel, så fremt denne delen er fysisk distinkt, for eksempel en etasje i et bygg. En kontrakt for leie av kapasitet eller del av en eiendel som ikke er fysisk distinkt, for eksempel deler av kapasiteten i en rørledning eller fiberoptisk kabel, vil ofte ikke være knyttet til en identifisert eiendel.
Det er gitt noen unntak fra hovedregelen om balanseføring av leieavtaler. For avtaler av tolv måneders varighet eller kortere kan leietaker velge ikke å balanseføre leaseeiendel og leasegjeld, men i stedet informere om avtalene i noter tilsvarende som etter dagens regler for operasjonelle leieavtaler. Denne løsningen er et prinsippvalg som gjøres per kategori av underliggende eiendeler. Leietaker har også anledning til å gjøre et tilsvarende prinsippvalg for leieavtaler der verdien av den underliggende eiendelen er lav. Dette valget gjøres leieavtale for leieavtale.
FORVENTEDE PRAKTISKE EFFEKTER OG MULIGE TILPASNINGER
Ved implementering av nye regnskapsstandarder ser man ofte at det ikke er på de mest teknisk kompliserte områdene man støter på problemer, men på mer praktiske detaljer. For eksempel må selskaper som skal implementere ny leasingstandard, være obs på at den regnskapsmessige definisjonen av en leieavtale ikke nødvendigvis stemmer med en lekmanns forståelse av begrepet. I dagligtale, og for eksempel i den norske definisjonen i Wikipedia, ses leasing på som en finansieringsform og en mellomting mellom finansiering og leie. Tilsvarende legger man i mange land og kulturer andre meninger i leasingbegrepet. For å sikre at de riktige avtalene blir vurdert, er det viktig at selskaper som skal implementere standarden, er nøye med hvordan de kommuniserer endringen ut i organisasjonen, og hvordan de forklarer hvilke typer avtaler som omfattes, og som skal vurderes som en del av implementeringsprosessen. Det kan for eksempel være lett å glemme avtaler som inneholder betydelige serviceelementer, men som også inkluderer bruk av vesentlige eiendeler i tjenesteleveransen.
STANDARDENS DEFINISJON AV EN LEIEAVTALE
En kontrakt overfører retten til å kontrollere bruken av en identifisert eiendel dersom kunden gjennom leieperioden har rett til å (1) motta så godt som alle de økonomiske fordelene fra bruken av den identifiserte eiendelen, og (2) bestemme bruken av den identifiserte eiendelen (beste
