Magma
07.02.2017
En gjennomgang av større regnskapsskandaler og metodene som ble benyttet
HVA ER REGNSKAPSMANIPULASJON?
I den akademiske litteraturen er misbruk av regnskapsfleksibilitet ofte omtalt som earnings management. Andre bruker begrepene kreativ regnskapsføring eller regnskapsmanipulasjon. En av de mest siterte definisjonene av regnskapsmanipulasjon er fra Healy og Wahlen (1999):
«Earnings management occurs when managers intentionally use judgement in financial reporting and in structuring transactions to alter financial reports to mislead some stakeholders about the underlying economic performance of the firm or to influence contractual outcomes that depend on reported accounting numbers. »
Det er grunn til å merke seg at denne definisjonen er begrenset til ekstern rapportering. Earnings management omfatter regnskapsmanipulasjon i all finansiell rapportering, ikke bare manpulering av resultatet, som ordlyden kanskje tilsier. Begrepet omfatter kun bevisste handlinger. En feilvurdering eller utilsiktet feil er ikke det samme som regnskapsmanipulasjon.
Regnskapssvindel har ikke en tilsvarende presis definisjon, men kan sies å finne sted når regnskapsmanipulasjonen er så vesentlig at den er klart utenfor loven og er gjenstand for straffeforfølgelse. Dette er imidlertid en semantisk diskusjon. IFRS, herunder rammeverket, sier at finansiell rapportering skal være komplett, nøytral og uten (vesentlige) feil. Bevisste brudd på dette, for eksempel bevisst optimisme eller pessimisme ved fastsetting av estimater, er uansett brudd på IFRS og
earnings management.
SKJER REGNSKAPSMANIPULASJON OFTE?
Dette spørsmålet kan være vanskelig å besvare fordi de færreste tilfeller av regnskapsmanipulasjon blir oppdaget, offentlig kjent og/eller etterforsket. Dichev et al. (2013) har gjennomført en undersøkelse blant 375 CFO-er i amerikanske selskaper. CFO-ene mener at mer enn 30 prosent av ikke-børsnoterte selskaper og nesten 20 prosent av børsnoterte selskaper til en viss grad bedriver regnskapsmanipulasjon. 23 prosent av respondentene mente at manipulasjonen medførte feil i nettoresultatet på mer enn ti prosent. De fleste brukere vil nok anse det som vesentlig. Regnskapsmanipulasjon blir imidlertid ofte først offentlig kjent når selskapet går konkurs, etter et lederskrifte eller etter et oppkjøp, altså når nye øyne tar en nærmere titt på den finansielle rapporteringen. Annen regnskapsmanipulasjon må antas å skje ofte, men forblir utenfor det offentliges kjennskap.
Den kanskje mest kjente regnskapsskandalen etter år 2000 er den som skjedde i det amerikanske selskapet Enron, som presenteres senere i artikkelen. Denne skandalen førte til at lovgivere, revisorer, brukere og ledere tok en ekstra titt på regnskapet også til andre selskaper. Dette resulterte i en markant økning i rapporterte feil og korrigeringer av tidligere års feil. Mer enn 1800 (av cirka 12 000) SEC1-registrerte selskaper omarbeidet sine regnskaper i 2006! Merk at slik omarbeiding av regnskapet bare er nødvendig når feilene er vesentlige ( jf. IAS 8, tilsvarende for andre standardsettere). Selskaper som rapporterer om feil i resultatene, må også regne med granskning fra tilsynsmyndigheter og kan risikere straff. Derfor er det nok en rekke mindre feil som ikke er rapportert.
1. Det amerikanske børstilsynet, Securities and Exchange Commission (SEC).
Regnskapsskandaler er ikke noe nytt fenomen. En av de største regnskapsskandalene i USA, Kreuger & Toll i 1932, bidro til innføring av US Security Act, mer omfattende regnskapsrapportering og innføring av lovpålagt revisjon.
Den trolig største regnskapssvindelen i Norge er heller ikke av nyere tid. I 1880-årene var Arendal Norges største skipsfartsby; større enn både Oslo og Bergen. Skipsredere og banker var tett sammenvevd i byen, og rederiene grunnla Arendal Privat Bank i 1875. Administrerende direktør i banken var den stigende stjernen skipsreder Axel Herlofsen. Men Arendals seilskipsflåte skulle bli utkonkurrert av dampskipene. Da Herlofsen og hans egen virksomhet kom i økonomiske problemer, løste han det med lån fra banken. Han kamuflerte lånet ved å rapportere noe annet til styret enn det som stod i regnskapsbøkene. Da det ble oppdaget, gikk banken konkurs. Virkningen for Arendal var katastrofal: Arendal Sparebank gikk også konkurs, mange redere og deres selskaper med lån og innskudd gikk konkurs, og arbeidernes oppsparte innskuddsmidler var borte. Arbeidsledigheten steg raskt til 50 prosent, og cirka 20 000 utvandret til USA de neste årene. Arendal kom aldri tilbake som storby.
NOEN STORE REGNSKAPSSKANDALER OG METODER SOM BLE BRUKT
Det er alltid nyttig å lære av historien. Derfor vil jeg gjennomgå noen av de største regnskapsskandalene i nyere tid og trekke frem hvilke områder i regnskapet som ble manipulert, og hvordan svindelen ble gjennomført. Områdene er gruppert som følger:
1. Inntekter resultatføres for tidlig 2. Transaksjoner med nærstående parter for å kamuflere tap 3. Balanseføring fremfor kostnadsføring 4. Overvurderte eiendeler / utsatte nedskrivninger 5. Balanseføring av eiendeler som ikke finnes 6. Manglende avsetning for forpliktelser Det kom en rekke regnskapsskandaler like etter krakket i aksjemarkedet i 2001. Enron var ikke det første, men det største og mest kjente eksemplet. Mange velrenommerte selskaper er på listen over selskaper som begår svindel, og ikke bare, som man kanskje kunne forvente, raskt voksende nye selskaper. Alle de store revisjonsselskapene er på listen, og som kjent måtte Arthur Andersen avvikle virksomheten som følge av Enron-skandalen.
Noen av de største og mest kjente internasjonale regnskapsskandalene etter år 2000 er oppført i tabell 1.
FOR TIDLIG INNTEKTSFØRING
Tidspunktet for inntektsføring er spesielt vanskelig når selskapet leverer tjenester over tid. Noen kjente eksempler på svindel med for tidlig inntektsføring omfatter Xerox (se eksempel 1), Sponsor Service (se eksempel 2), IT Factory, Prosolvia og Enron (Enron er omtalt under transaksjoner med nærstående):
Eksempel 1 Xerox (USA)
Xerox Corporation har i flere tiår vært blant Fortune 500s største bedrifter. I 2002 omarbeidet Xerox sine regnskaper som reflekterte feilperiodiserte inntekter på mer enn tre milliarder dollar i årene fra 1997 til 2000. Xerox betalte bøter på til sammen ti millioner dollar i straff; det høyeste i SECs historie.
Hvordan gjorde de det?
Den misvisende inntektsføringen var stort sett knyttet til leieavtaler. Leieavtalene hadde ofte tre komponenter: verdien av utstyr (inntektsføres umiddelbart ved salg), inntekter på service på utstyret (inntektsføres over leieavtaleperioden) samt leieinntekt eller finansinntekt på utlån/lån knyttet til utstyret (inntektsføres over tid). Xerox henførte for mye av samlet vederlag til selve utstyret, blant annet ved hjelp av for høy diskonteringsfaktor på fremtidige utbetalinger, og ved å beregne for høye marginer ved salg av utstyr i forhold til de marginene de hadde ved salg av tjenester. Dermed ble inntekter regnskapsført for tidlig og viste høyere vekst enn realiteten. Xerox feilklassifiserte også rundt 1 milliard dollar i engangsgevinster som vanlige driftsinntekter. Analytikere og andre som verdsetter aksjer, tilegner økte driftsinntekter mer vekt enn engangsgevinster. Derfor kan slik manipulasjon medføre i høyere aksjeverdi.
Eksempel 2 Sponsor Service (Norge)
Sponsor Service skaffet reklame- og sponsoravtaler til sports- og kulturarrangementer. Selskapet var ledet av Terje Bogen, som ble berømt for å levere skistaven til Oddvar Brå da staven brakk i langrennsstafetten i VM i Oslo i 1982. Sponsor Service hadde en sterk omsetningsvekst fra 1981, planla en børsnotering, men gikk konkurs i 2003. Bogen ble dømt til fem års fengsel. I Norge regnes dette som en av de største regnskapsskandalene.
Hvordan gjorde de det? Inntektene skal etter NGAAP regnskapsføres når det vesentligste av risiko og kontroll knyttet til tjenesten er overført. Sponsor Service inntektsførte inntekter for en del kontrakter før de de facto var avtalt eller signert. Bogen hevdet i retten at han ikke hadde
Gå til medietI den akademiske litteraturen er misbruk av regnskapsfleksibilitet ofte omtalt som earnings management. Andre bruker begrepene kreativ regnskapsføring eller regnskapsmanipulasjon. En av de mest siterte definisjonene av regnskapsmanipulasjon er fra Healy og Wahlen (1999):
«Earnings management occurs when managers intentionally use judgement in financial reporting and in structuring transactions to alter financial reports to mislead some stakeholders about the underlying economic performance of the firm or to influence contractual outcomes that depend on reported accounting numbers. »
Det er grunn til å merke seg at denne definisjonen er begrenset til ekstern rapportering. Earnings management omfatter regnskapsmanipulasjon i all finansiell rapportering, ikke bare manpulering av resultatet, som ordlyden kanskje tilsier. Begrepet omfatter kun bevisste handlinger. En feilvurdering eller utilsiktet feil er ikke det samme som regnskapsmanipulasjon.
Regnskapssvindel har ikke en tilsvarende presis definisjon, men kan sies å finne sted når regnskapsmanipulasjonen er så vesentlig at den er klart utenfor loven og er gjenstand for straffeforfølgelse. Dette er imidlertid en semantisk diskusjon. IFRS, herunder rammeverket, sier at finansiell rapportering skal være komplett, nøytral og uten (vesentlige) feil. Bevisste brudd på dette, for eksempel bevisst optimisme eller pessimisme ved fastsetting av estimater, er uansett brudd på IFRS og
earnings management.
SKJER REGNSKAPSMANIPULASJON OFTE?
Dette spørsmålet kan være vanskelig å besvare fordi de færreste tilfeller av regnskapsmanipulasjon blir oppdaget, offentlig kjent og/eller etterforsket. Dichev et al. (2013) har gjennomført en undersøkelse blant 375 CFO-er i amerikanske selskaper. CFO-ene mener at mer enn 30 prosent av ikke-børsnoterte selskaper og nesten 20 prosent av børsnoterte selskaper til en viss grad bedriver regnskapsmanipulasjon. 23 prosent av respondentene mente at manipulasjonen medførte feil i nettoresultatet på mer enn ti prosent. De fleste brukere vil nok anse det som vesentlig. Regnskapsmanipulasjon blir imidlertid ofte først offentlig kjent når selskapet går konkurs, etter et lederskrifte eller etter et oppkjøp, altså når nye øyne tar en nærmere titt på den finansielle rapporteringen. Annen regnskapsmanipulasjon må antas å skje ofte, men forblir utenfor det offentliges kjennskap.
Den kanskje mest kjente regnskapsskandalen etter år 2000 er den som skjedde i det amerikanske selskapet Enron, som presenteres senere i artikkelen. Denne skandalen førte til at lovgivere, revisorer, brukere og ledere tok en ekstra titt på regnskapet også til andre selskaper. Dette resulterte i en markant økning i rapporterte feil og korrigeringer av tidligere års feil. Mer enn 1800 (av cirka 12 000) SEC1-registrerte selskaper omarbeidet sine regnskaper i 2006! Merk at slik omarbeiding av regnskapet bare er nødvendig når feilene er vesentlige ( jf. IAS 8, tilsvarende for andre standardsettere). Selskaper som rapporterer om feil i resultatene, må også regne med granskning fra tilsynsmyndigheter og kan risikere straff. Derfor er det nok en rekke mindre feil som ikke er rapportert.
1. Det amerikanske børstilsynet, Securities and Exchange Commission (SEC).
Regnskapsskandaler er ikke noe nytt fenomen. En av de største regnskapsskandalene i USA, Kreuger & Toll i 1932, bidro til innføring av US Security Act, mer omfattende regnskapsrapportering og innføring av lovpålagt revisjon.
Den trolig største regnskapssvindelen i Norge er heller ikke av nyere tid. I 1880-årene var Arendal Norges største skipsfartsby; større enn både Oslo og Bergen. Skipsredere og banker var tett sammenvevd i byen, og rederiene grunnla Arendal Privat Bank i 1875. Administrerende direktør i banken var den stigende stjernen skipsreder Axel Herlofsen. Men Arendals seilskipsflåte skulle bli utkonkurrert av dampskipene. Da Herlofsen og hans egen virksomhet kom i økonomiske problemer, løste han det med lån fra banken. Han kamuflerte lånet ved å rapportere noe annet til styret enn det som stod i regnskapsbøkene. Da det ble oppdaget, gikk banken konkurs. Virkningen for Arendal var katastrofal: Arendal Sparebank gikk også konkurs, mange redere og deres selskaper med lån og innskudd gikk konkurs, og arbeidernes oppsparte innskuddsmidler var borte. Arbeidsledigheten steg raskt til 50 prosent, og cirka 20 000 utvandret til USA de neste årene. Arendal kom aldri tilbake som storby.
NOEN STORE REGNSKAPSSKANDALER OG METODER SOM BLE BRUKT
Det er alltid nyttig å lære av historien. Derfor vil jeg gjennomgå noen av de største regnskapsskandalene i nyere tid og trekke frem hvilke områder i regnskapet som ble manipulert, og hvordan svindelen ble gjennomført. Områdene er gruppert som følger:
1. Inntekter resultatføres for tidlig 2. Transaksjoner med nærstående parter for å kamuflere tap 3. Balanseføring fremfor kostnadsføring 4. Overvurderte eiendeler / utsatte nedskrivninger 5. Balanseføring av eiendeler som ikke finnes 6. Manglende avsetning for forpliktelser Det kom en rekke regnskapsskandaler like etter krakket i aksjemarkedet i 2001. Enron var ikke det første, men det største og mest kjente eksemplet. Mange velrenommerte selskaper er på listen over selskaper som begår svindel, og ikke bare, som man kanskje kunne forvente, raskt voksende nye selskaper. Alle de store revisjonsselskapene er på listen, og som kjent måtte Arthur Andersen avvikle virksomheten som følge av Enron-skandalen.
Noen av de største og mest kjente internasjonale regnskapsskandalene etter år 2000 er oppført i tabell 1.
FOR TIDLIG INNTEKTSFØRING
Tidspunktet for inntektsføring er spesielt vanskelig når selskapet leverer tjenester over tid. Noen kjente eksempler på svindel med for tidlig inntektsføring omfatter Xerox (se eksempel 1), Sponsor Service (se eksempel 2), IT Factory, Prosolvia og Enron (Enron er omtalt under transaksjoner med nærstående):
Eksempel 1 Xerox (USA)
Xerox Corporation har i flere tiår vært blant Fortune 500s største bedrifter. I 2002 omarbeidet Xerox sine regnskaper som reflekterte feilperiodiserte inntekter på mer enn tre milliarder dollar i årene fra 1997 til 2000. Xerox betalte bøter på til sammen ti millioner dollar i straff; det høyeste i SECs historie.
Hvordan gjorde de det?
Den misvisende inntektsføringen var stort sett knyttet til leieavtaler. Leieavtalene hadde ofte tre komponenter: verdien av utstyr (inntektsføres umiddelbart ved salg), inntekter på service på utstyret (inntektsføres over leieavtaleperioden) samt leieinntekt eller finansinntekt på utlån/lån knyttet til utstyret (inntektsføres over tid). Xerox henførte for mye av samlet vederlag til selve utstyret, blant annet ved hjelp av for høy diskonteringsfaktor på fremtidige utbetalinger, og ved å beregne for høye marginer ved salg av utstyr i forhold til de marginene de hadde ved salg av tjenester. Dermed ble inntekter regnskapsført for tidlig og viste høyere vekst enn realiteten. Xerox feilklassifiserte også rundt 1 milliard dollar i engangsgevinster som vanlige driftsinntekter. Analytikere og andre som verdsetter aksjer, tilegner økte driftsinntekter mer vekt enn engangsgevinster. Derfor kan slik manipulasjon medføre i høyere aksjeverdi.
Eksempel 2 Sponsor Service (Norge)
Sponsor Service skaffet reklame- og sponsoravtaler til sports- og kulturarrangementer. Selskapet var ledet av Terje Bogen, som ble berømt for å levere skistaven til Oddvar Brå da staven brakk i langrennsstafetten i VM i Oslo i 1982. Sponsor Service hadde en sterk omsetningsvekst fra 1981, planla en børsnotering, men gikk konkurs i 2003. Bogen ble dømt til fem års fengsel. I Norge regnes dette som en av de største regnskapsskandalene.
Hvordan gjorde de det? Inntektene skal etter NGAAP regnskapsføres når det vesentligste av risiko og kontroll knyttet til tjenesten er overført. Sponsor Service inntektsførte inntekter for en del kontrakter før de de facto var avtalt eller signert. Bogen hevdet i retten at han ikke hadde
