Fri tanke
14.02.2024
København, 5. august 2023. Det kommer en dame gående langs Svanemøllevej, på byens poshe nordkant, iført en t-skjorte med teksten «Woman Life Freedom».
Det er den danskiranske kunstneren Firoozeh Bazrafkan.
Hun slår opp et lite bord utenfor den iranske ambassaden, finner frem et rivjern - og bruker de neste seksten minuttene til metodisk å rive en koran i stykker.
Det hele blir filmet.
I en pressemelding forklarer Bazrafkan at performancen er en kommentar til det iranske regimets krav om respekt for Koranen. Et krav hun mener oser av dobbeltmoral: «Styret selv viser nemlig ingen respekt for kvinders rettigheder og hævder, at netop Koranen berettiger styrets undertrykkelse af millioner af kvinder.»
Og hun fastslår at den som ikke respekterer individets rett til å bestemme «hvad hun vil sige, hvordan hun vil leve, og hvordan hun vil se ud», ikke selv har krav på respekt.
EN LEGITIM PROTEST
Man kan selvsagt mislike Bazrafkans aksjon. Man kan mene at det var galt av henne å skjende en bok som er hellig for mange.
Dette var heller ikke første gang hun lot sine performancer gå utover koraner. Hun har både gitt dem 99 piskeslag, og makulert dem og stilt ut restene på et bønneteppe. Hun oppsøker kontroverser og ynder å provosere. I 2013 ble hun dømt for rasisme, etter å republisert utsagn om muslimske menn som andre alt var dømt for.
Men hun har rett i at det iranske regimet grovt undertrykker kvinner.
Hun har rett i at de gjennomført og konsekvent bryter menneskerettighetene.
Hun har rett i at de gjør det med Koranen som legitimering og begrunnelse.
Så ja, man kan mene Bazrafkans aksjon er kritikkverdig, og kanskje også forkastelig. Man kan mene det er å skjende en hellig skrift og å spotte religionen den tilhører. Man kan kort sagt mene den er blasfemisk.
Men en stat som fengsler, torturerer og myrder sine egne borgere, fortjener uansett langt mer kritikk enn en kunstner som som ødelegger en bok som er hellig for noen.
IRAN
Iran er uenig. Som det fremgår at årets Freedom of Tho
Gå til medietHun slår opp et lite bord utenfor den iranske ambassaden, finner frem et rivjern - og bruker de neste seksten minuttene til metodisk å rive en koran i stykker.
Det hele blir filmet.
I en pressemelding forklarer Bazrafkan at performancen er en kommentar til det iranske regimets krav om respekt for Koranen. Et krav hun mener oser av dobbeltmoral: «Styret selv viser nemlig ingen respekt for kvinders rettigheder og hævder, at netop Koranen berettiger styrets undertrykkelse af millioner af kvinder.»
Og hun fastslår at den som ikke respekterer individets rett til å bestemme «hvad hun vil sige, hvordan hun vil leve, og hvordan hun vil se ud», ikke selv har krav på respekt.
EN LEGITIM PROTEST
Man kan selvsagt mislike Bazrafkans aksjon. Man kan mene at det var galt av henne å skjende en bok som er hellig for mange.
Dette var heller ikke første gang hun lot sine performancer gå utover koraner. Hun har både gitt dem 99 piskeslag, og makulert dem og stilt ut restene på et bønneteppe. Hun oppsøker kontroverser og ynder å provosere. I 2013 ble hun dømt for rasisme, etter å republisert utsagn om muslimske menn som andre alt var dømt for.
Men hun har rett i at det iranske regimet grovt undertrykker kvinner.
Hun har rett i at de gjennomført og konsekvent bryter menneskerettighetene.
Hun har rett i at de gjør det med Koranen som legitimering og begrunnelse.
Så ja, man kan mene Bazrafkans aksjon er kritikkverdig, og kanskje også forkastelig. Man kan mene det er å skjende en hellig skrift og å spotte religionen den tilhører. Man kan kort sagt mene den er blasfemisk.
Men en stat som fengsler, torturerer og myrder sine egne borgere, fortjener uansett langt mer kritikk enn en kunstner som som ødelegger en bok som er hellig for noen.
IRAN
Iran er uenig. Som det fremgår at årets Freedom of Tho
