SKOG
18.05.2017
Høstskudd på gran gir vanligvis dårligere tømmerkvalitet i form av doble topper, gankvist eller krok. I motsatt fall kan de føre til økt strekningsvekst når toppknoppen innvintrer på vanlig måte. Risikoen for skader og redusert tømmerkvaliteten er allikevel så stor at høstskudd ikke er ønskelig. Hva kan vi gjøre for å unngå slike høstskudd?
Høstskudd på gran har vært kjent fra avkom- og proveniensforsøk siden 1960-tallet. I 2010 gjennomførte NIBIO registrering av høstskudd på gran i hogstklasse II i Østfold, Oslo, Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark.
Registreringene var lagt i områder nær kysten,
NIBIO ØNSKET Å GJENNOMFØRE nye registreringer på de samme prøveflatene i 2014 og 2015.
Glommen Skog hadde på sin side fått spørsmål og signaler fra flere skogeiere om «dobbeltopp». Spørsmålene kom fra hele Hedmark og stemte lite overens med antagelsen om at utfordringen med høstskudd i hovedsak var knyttet til kystnære strøk. Det ble derfor startet et samarbeid mellom Glommen, NIBIO og Skogfrøverket for å etablere et prosjekt for nye registreringer i Hedmark og i noen av Skogfrøverkets avkomforsøk.
Prosjektet ble finansiert av Skogbrukets Verdiskapingsfond, Utviklingsfondet for skogbruket og Skogtiltaksfondet.
Glommens del av prosjektet har blant annet bestått av registreringer av forekomst av høstskudd i Hedmark sommeren 2014, og et forsøk der man ville prøve ut muligheten av å redusere forekomsten av trær med høstskudd gjennom ungskogpleie sommeren 2015.
HØSTEN 2014 ble det foretatt registreringer i 76 bestand fra Eidskog i sør til Stor-Elvdal i nord. Det ble registrert forekomst av høstskudd i 2012 - 2014, med samme metodikk som ble brukt i registreringene rundt Oslofjorden for årene 2007 - 2009.
Forekomsten av høstskudd er ikke ulik i de to registreringene.
Som det framgår av de to tabellene er det registrert forekomst av høstskudd i begge undersøkelsene, med variasjoner både mellom år og sted. Nærmere analyser vil bli foretatt av NIBIO.
HØSTSKUDD FOREKOMMER OVER ALT, både i naturskog og kulturskog, og på høy og lav bonitet. Det er ikke mulig å dokumentere én enkelt årsak til at høstskudd forekommer.
Andelen høstskudd påvirkes av bonitet, klima, tidspunkt for knoppsprett på våren med mer. Hvilke faktorer som påvirker forekomsten av høstskudd kan vi si noe om, men ikke hvor stor betydning hver enkeltfaktor har. Data fra forsøk v
Gå til medietRegistreringene var lagt i områder nær kysten,
NIBIO ØNSKET Å GJENNOMFØRE nye registreringer på de samme prøveflatene i 2014 og 2015.
Glommen Skog hadde på sin side fått spørsmål og signaler fra flere skogeiere om «dobbeltopp». Spørsmålene kom fra hele Hedmark og stemte lite overens med antagelsen om at utfordringen med høstskudd i hovedsak var knyttet til kystnære strøk. Det ble derfor startet et samarbeid mellom Glommen, NIBIO og Skogfrøverket for å etablere et prosjekt for nye registreringer i Hedmark og i noen av Skogfrøverkets avkomforsøk.
Prosjektet ble finansiert av Skogbrukets Verdiskapingsfond, Utviklingsfondet for skogbruket og Skogtiltaksfondet.
Glommens del av prosjektet har blant annet bestått av registreringer av forekomst av høstskudd i Hedmark sommeren 2014, og et forsøk der man ville prøve ut muligheten av å redusere forekomsten av trær med høstskudd gjennom ungskogpleie sommeren 2015.
HØSTEN 2014 ble det foretatt registreringer i 76 bestand fra Eidskog i sør til Stor-Elvdal i nord. Det ble registrert forekomst av høstskudd i 2012 - 2014, med samme metodikk som ble brukt i registreringene rundt Oslofjorden for årene 2007 - 2009.
Forekomsten av høstskudd er ikke ulik i de to registreringene.
Som det framgår av de to tabellene er det registrert forekomst av høstskudd i begge undersøkelsene, med variasjoner både mellom år og sted. Nærmere analyser vil bli foretatt av NIBIO.
HØSTSKUDD FOREKOMMER OVER ALT, både i naturskog og kulturskog, og på høy og lav bonitet. Det er ikke mulig å dokumentere én enkelt årsak til at høstskudd forekommer.
Andelen høstskudd påvirkes av bonitet, klima, tidspunkt for knoppsprett på våren med mer. Hvilke faktorer som påvirker forekomsten av høstskudd kan vi si noe om, men ikke hvor stor betydning hver enkeltfaktor har. Data fra forsøk v