Denne artikkelen bygger på intervju der man ønsker å kartlegge hvilken kunnskap barnehagene har om sosial angst hos barn. Intervjuene og bearbeiding er gjennomført som del av spesialpedagogikkstudiet ved Høgskulen i Sogn og Fjordane.
Dette er angst
Angst betegnes som en innagerende tilstand eller atferd. Det kan være vanskelig å definere hvilken type angst et barn sliter med, særlig hos yngre barn som ikke har språk til å beskrive eller forklare hvordan angsten oppleves. Svirsky og Thulin (2006) definerer angst som en sterk og vedvarende frykt, for en eller flere situasjoner som er av enten sosial eller prestasjonsmessig karakter. Man finner at sosial angst har følge av andre tilstander som emosjonelt stress, andre angstlidelser, tvangslidelser, depresjon, isolasjon og tanker om selvmord. Kjernen i sosial angst er angsten for å bli evaluert av andre, det at man skal merke seg ut slik at man blir gjenstand for andres oppmerksomhet. Barn med sosial angst, har en markert og vedvarende frykt for en eller flere sosiale aktiviteter - " der barnet er sammen med ukjente personer eller antar en mulig vurdering fra andre (Flaten, 2015). En skal ikke forvente at barn under 10 år er i stand til å forklare sin sosiale angst, og ofte vil de benekte angst (Flaten, 2013).
Redsel for å snakke
Hva som utløser angst hos et barn er avhengig av hvilken type angst barnet har. Barn med sosial angst kan synes det er vanskelig å komme i barnehagen fordi det er så mange andre der, og barnet opplever det som angstfylt å gå inn i gruppen (Flaten, 2011). Det kan føre til en redsel for blant annet å snakke, møte mennesker, spise eller delta i bursdagsselskaper. Denne frykten henger ofte sammen med en redsel for å bli oppfattet som dum, rar og kjedelig (Aune, 2011).
Sosial angstlidelse er en av de mest vanlige psykiatriske lidelsene hos barn og unge, og denne diagnosen er med stor sannsynlighet underdiagnostisert (Aune, 2011). Det er vanskelig å si nøyaktig hvor mange barn som sliter med sosial angst. En studie gjennomført av Wichstrøm (med flere, 2011) blant fireåringer i Trondheim viser at 1.5 prosent av fireåringene hadde angstproblematikk, og at 0.5 prosent hadde det Wickstrøm refererer til som social phobia.
Psykiske diagnoser hos barn i barnehagealder kan variere fra land til land. Helsedirektoratet antyder at det er grunn til å anta at angstforekomsten hos yngre barn er den samme som skolebarn. Aune og Stiles (2009) fant at 13,2 prosent av en gruppe 4. til 9. - " klassinger hadde sosial angst i subsyndromal grad.
Begrepet subsyndromal sosial angst innebærer at mange barn har sosial angst som er plagsomt i hverdagen, men som ikke er så sterkt at det kan gi en diagnose (Flaten, 2013).
Vi tror at sosial angst fortsatt kan bli bagatellisert både fra barnehagepersonalet og fra samfunnet
Jeg gidder ikke leke med henne, hun er så slitsom
Kjennetegn
Det er flere kjennetegn på barn med sosial angst:
Svært stille og pliktoppfyllende.
Opptatt av å
