MENING: Mitt hovedanliggende er at det er en systemfeil i kulturpolitikken når inntektene til frilansmusikerne faller dramatisk, samtidig som kulturbudsjettet øker, skriver Bent Patey som svar til Karl Seglem.
Det skapes ikke mer kunst av at byråkrater og politikere overrekker utredninger til hverandre.
Kvifor hegnar ikkje fleire kunstnarar om ordningane og forsvarar dei, i staden for å gå til åtak på Kulturrådet, som er eit heilt unikt nav for kunst i det frie feltet, spør Karl Seglem (musikkultur.no 29.mars).
I Dagbladets litt tabloide oppslag om frilansmusikerne og kulturpolitikken mandag 6. mars, kommer avdelingsleder Mariann Komissar i Kulturrådet med noen uttalelser som kan danne grunnlag for mitt svar til Karl Seglem:
Å fylle ut søknader er en del av jobben dersom man vil leve av musikken sin i Norge, sier Komissar.
Jeg har levd av å være musiker i over 40 år, til tross for totalt fravær av støtte fra Kulturrådet. Komissar har rett i at det å fylle ut søknader er en del av jobben, men for manges del til ingen nytte.
Kulturrådet var nylig i fokus også i forbindelse med forfatterne og innkjøpsordningen. De tallrike offentlig oppnevnte fagutvalg i Kulturrådet skal visst sitte på en kompetanse som gir dem legitimitet til å overprøve vurderingsevnen og intensjonene til både kunstnere, forfattere, forlag, plateselskap, arrangører og ikke minst publikum. Forfatterne mener at innkjøpsordningen er utdatert. Det er ikke så rart, så lenge Ingar Johnsrud sin siste roman Kalypso blir nullet av Kulturrådet, samtidig som både publikum og anmeldere gir boka toppkarakter.
Å kritisere Kulturrådet er risky business, enten du er forfatter eller musiker. Vanlig hersketeknikk fra byråkratene er å vise til de kunstneriske kvalitetskriteriene som Kulturrådet hevder å legge til grunn. Det er altså kritikerne av dette pengeslukende rådet som ikke holder kunstnerisk mål. Heldigvis har jeg 40 år på baken som heltids frilansmusiker, og det betyr mer for meg at publikum og arrangører er villige til å betale for det jeg har å tilby, enn å få aksept fra byråkrater i Kulturrådet som jeg ikke aner hvem er.
Keyboardisten Brynjulf Blix og jeg har reist land og strand rundt på klubber og festivaler siden midten av 70-tallet, og mange profilerte musikere og sangere har vært inno